Noen husker ham for hans vilje til å pusse et båtvrak til skinnende mahogny. Andre for hans uteliggernetter. Mange har krøket seg i latter for hans slagferdige replikker og elleville anekdoter. Hans salmer klinger med. En bunn ærlig vilje til å åpne skulte rom i sin selvbiografi, har truffet mange som selv har vaklet gjennom troslivet. I Min tro-intervjuet i Vårt Land insisterte han på å sette parentes rundt min tro; det var kirkens tro som bar.