Petra og ulven for orgel

Sergej Prokofjev komponerte­ ­Peter og ulven i 1936, for kammer­orkester og fortellerstemme.­ Bjørn Vidar Ulve­dalen har ­omarbeidet stykket for frem­førelse på orgel.

– Jeg så etter hvert et åpenbart potensial for å gjøre det scenisk, og merket også at de minste barna slet litt med å henge med. Jeg tok kontakt med Anne Helgesen i Kattas figurteater og sammen jobbet vi oss frem mot en ­scenisk versjon. Nå er det premiere på nyvinningen i Våle kirke i kveld, forteller han.

– Ingen B-versjon

Våle kirke ligger i Re i Vestfold, hvor Ulve­dalen har drevet orgelskole i 15. Han mener orgelet er en full­verdig erstatter.

– Dette er ingen B-versjon. ­Orgelet har intensitet og evnen til å fylle et rom i enda større grad enn et kammerorkester. Nå lar vi ulven, anden og de andre dyrene fylle rommet. De får sine rollekarakterer gjennom de kjente temaene, og med hver sin gjenkjennelige orgelstemme, forteller­ han.

Kjønnsskifte

Ulvedalen har også tatt seg noen friheter med Peter og ulven.

– Kjønnsskiftet var naturlig, ikke minst fordi ­Madeleine Barosen Herholdt spiller alle roll­ene – som skuespiller og ved hjelp av figurer. Men jeg har vært tro mot den fantastiske musikken, og orgelet har mer enn nok av stemmer og klanger til å gi hver enkelt rolle sin kjenningsmelodi og sitt særpreg, forteller­ han.

Det var skuespiller Madeleine Barosen Herholdt selv som foreslo å gjøre Peter til Petra.

– Nå er Petra blitt litt mer rampete, litt Pippi-aktig, men hun er både tøff og redd. Vi forholder oss til den opprinnelige historien, men har nok gjort hovedpersonen litt mer karismatisk. Det er en utrolig kul rolle å spille, forteller hun.

LES OGSÅ: Ordene treffer ikke alltid tonen

Fjernet forteller

Herholdt spiller alle rollene i stykket, og tyr til masker og dukker i dyre­rollene.

– Det er ganske utfordrende å bytte karakter hele tiden – fra slem ulv til redd and. Det er teknisk krevende å konstant være i dialog med meg selv, forteller hun.

De har fjernet fortelleren som introduserer hver enkelt rolle.

– Vi fant det unødvendig. Nå fletter vi fortelleren inn i dialogen­ og skuespillet – og får en bedre flyt i historien, sier hun.

Kirkerom som ramme

Anne Helgesen i Kattas figurteater står for regien.

– Siden Bjørn Vidar Ulve­dalen kom med ideen har vi hatt et kreativt samarbeid der vi har utviklet et helt nytt konsept for den klassiske fortellingen, og bruker kirkerommet som ramme, forteller hun.

– Det første jeg så var at dette­ ikke kan fremføres fremme i kirken, under Jesus på korset. Nå bruker vi midtgangen som akse, med den trygge hagen på kvinnesiden av kirkeskipet, og den skumle skogen på motsatt side. Vi vil se det fra barnas synsvinkel og hele tiden være i nærkontakt med publikum, som sitter foran og bak i kirkerommet, forteller hun.

Organist Bjørn Vidar Ulve­dalen har alltid et anliggende om å presentere orgelet som instrument, med tanke på fremtidig organist-rekruttering.

– Orgelet har kraft og bredde­ i uttrykket, og er godt egnet for å treffe barnas fantasiverden. Dessuten har alle en aksje i både orgelet og kirkerommet. Jeg tror Petra og ulven kan bidra til å varme opp kirkerommet og gi det en litt ny valør, som kan være en døråpner for nye mennesker, sier han.