Pene politikere vinner valg

To studier fra Institutet för Näringslivsforskning i Stockholm har tatt for seg hvor stor betydning utseende har for folks stemmegivning ved valg.

Forskerne brukte bilder av 1.929 finske politikere, som ble vurdert av 2.772 mennesker fra andre land.

– Det var et poeng at de som bedømte politikerne ut fra en skjønnhetsskala fra 1 til 5, ikke skulle ha kunnskap om deres kompetanse som politikere. De skulle bare gi karakter ut fra hvor pene menneskene var på bildene, forteller dosent Henrik Jordahl ved instituttet.

Skjønnhetsideal

De statistiske analysene viste at de politikerne som scoret høyest på «penhet» fikk klart mest stemmer. En sammenligning mellom politikere med ett poeng i forskjell på skalaen, viser at den peneste vil få opp mot 20 prosent flere stemmer enn den mindre pene.

– I et simulert forsøk der vi justerte ned poengverdien for en gruppe med høy score – ville 12 prosent av dem ikke blitt valgt inn i den finske riksdagen, forteller Jordahl.

Grunnen til at de brukte finske politikere er også at systemet i Finland er basert på personvalg, både i lokalvalg og i Riksdagsvalget må velgerne krysse av for enkeltpersoner. Portrettene av politikerne var partienes egne, offisielle portretter, og hadde en gjennomgående lik kvalitet.

– Med et slikt personvalg-system blir det lettere å måle slike utslag – og det er ingen tvil om at skjønnhet er stemmesankende i seg selv, sier forskeren.

LES OGSÅ: Nå er det mannekroppen som er blikkfang

Pen og trivelig

Forskningen bekrefter en rekke andre undersøkelser som viser at et pent ytre premieres på mange fronter. Blant de største undersøkelsene er psykologiprofessor Judith Langlois' undersøkelse fra 2000 som viser en allmenn premiering av det å være pen.

De amerikanske forskerne forklarer det med at vi tilskriver pene mennesker en rekke andre positive egenskaper. Dette kalles halo-effekt, og viser at vi generelt behandler pene mennesker bedre – fordi de oppleves som mer trivelige enn de mindre pene.

Politiske vinnere

De svenske forskerne Niclas Berggren og Henrik Jordahl var blant de første til å undersøke om skjønnhet også gjorde utslag i forbindelse med politiske valg.

– Det har vi fått bekreftet. Med bakgrunn i tidligere forskning var det kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Det er tydelig at pene mennesker drar mange fordeler av å være attraktive. De blir vinnere i kamp om partnere, de er populære – og de tjener mer, forteller Jordahl.

Summen av forskningen viser også at politikere på høyresiden oppfattes som penere enn venstre-politikere.

– Vi har gjort undersøkelser på de som sitter i Europa-parlamentet, og blant australske og amerikanske politikere. I USA oppfattes republikanske politikere som gjennomgående penere enn demokratene.

LES KOMMENTAREN: Vi er lei av det perfekte, hvis vi skal tro det vi leser i nettavisene

Suksess

Forskerne har ikke analytiske resultater som kan påvise hvorfor det er så klare forskjeller på skjønnhet og politisk tilhørighet. Men forskningen viser at de som har utseendet med seg, er mer høyreorienterte.

– Vår tolkning går på at vakre mennesker oppnår mer suksess i arbeidslivet. De tjener mer penger, og da blir man kanskje mindre opptatt av for eksempel omfordeling i samfunnet. Da søker man lettere mot de liberale og konservative partiene, mener Jordahl og Berggren.

Forskerne mener også at pene mennesker blir bedre på sosiale relasjoner, fordi den positive responsen de opplever bygger opp under selvsikkerheten deres.

De klareste utslagene kommer frem i forskningen på vellykkethet og inntekt i det amerikanske arbeidsmarkedet.

– Der stiller du bakerst i køen som lite pen mann – med lav lønn og dårlig karriere. Men i undersøkelsen blant de finske politikerne finner vi ingen forskjeller mellom kjønnene.

Symmetri

Den finske undersøkelsen viser også at forbindelsen mellom skjønnhet og stemmesanking forsterkes i lokalvalgene.

– Velgerne har mindre kunnskap om enkeltpolitikere i de lokale valgene, da vil utseendet slå inn som en enda viktigere faktor, sier forskerne.

Parametrene for hva som er vakkert hos et menneske har store likheter uansett kulturbakgrunn.

– Det handler aller mest om symmetri, sier professor i sosialpsykologi Torun Lindholm ved Universitetet i Stockholm i en kommentar til undersøkelsen på forskning.se.

I tillegg til symmetri er ungdommelighet og kjønnsfremmende trekk viktig for å oppleve at en person er pen.

– Et symmetrisk ansikt betraktes som vakrere enn et asymmetrisk, som kan indikere et helseproblem. Symmetri tyder på gode gener og en sunn kropp – og at man er fertil og vil få friske barn, sier Lindholm.

Samtidsdiagnose

Førsteamanuensis i statsvitenskap Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger tror på de signifikante utslagene i den svenske forskningen.

– Dette er ikke kuriosa eller tulleforskning, det har relevans som samtidsdiagnose. Det viser at usaklige hensyn som utseende spiller en rolle ved valg. Vi ønsker at representativitet, kvalitet og tillitsverdighet skal ligge til grunn for hvem vi stemmer på, men så enkelt er det ikke, sier Tuastad.

Han ser på resultatene som et lite varsko.

– Vi må forholde oss til at ikke-saklige hensyn teller med som velger-appell. Undersøkelsen er en påminnelse om at skjønnhetstyranniet opererer på flere området, hvis det blir avgjørende har vi et demokratisk problem, men vi er heldigvis ikke der, mener han.

I stadig mer åpne nominasjonsprosesser ser han at ikke-politiske hensyn som kjendisfaktoren gjør seg gjeldende i utvelgelse av kandidater.

– Ikke-saklige hensyn som skjønnhet og høy kjendisfaktor er nissen på lasset i en stadig mer inkluderende utvelgelsesprosess. Det er trist og uheldig at de som ikke har utseendet med seg, må stille bak i startfeltet og jobbe seg frem, selv om de er kloke mennesker og like habile politikere som de pene, sier Tuastad.

LES OGSÅ: Trenger vi å elske kroppen vår? spør Åste Dokka

Politisk signal

Han mener norske politikere har et avslappet, men bevisst forhold til klær og utseende.

– Da Erik Solheim skulle modernisere SV, kledde han seg som en høyremann. Det illustrerer at måten man kler seg på, sender politiske signaler. Solheim markerte at SV mer enn før ville henvende seg til alle, ikke bare til raddisene. Og motsatt, hvis Jonas Gahr Støre skulle stille ubarbert på TV, virker det negativt, som om han var uryddig og ikke helt brydde seg om de han henvendte seg til. Knut Arild Hareide er blitt herset med når det gjelder utseende og stemme, men han har håndtert det på en fin måte, selv om det tenderte mot det ufine, sier han.

– For kritikk og hets mot utseende, er man jo forsvarsløs mot, sier Tuastad.