Seksualisering i slow motion

16 år etter premieren på amerikansk TV er Baywatch tilbake som film, og igjen vil bilder av solbrune og veltrente kropper i de ikoniske rød badedraktene og -shortsene nå massene.

Den gang skilte slow motion-bildet av veltrente og kokosoljeglinsende kropper løpende nedover stranda seg ut som utfordrende og sexy i mengden av snille såpeserier satt til amerikanske forsteder. Hadde den vært utgitt i dag, ville bildene knapt vært å anse som seksualiserte.

– Serien pushet grensene så langt det var mulig og var absolutt med på en seksualisering av kulturen, sier universitetslektor og doktorgradskandidat ved Universitetet i Oslo Anders Lysne som er ekspert på film og TV.

Han forklarer at ettersom Baywatch ble sendt på nasjonale nettverk, ble serien laget akkurat så smakfullt at alle kunne se på.

– Baywatch var faktisk en veldig familievennlig serie, men helt klart med et innslag av softcore (erotisk, men ikke eksplisitt). Det beste eksempelet er kanskje det ikoniske bildet av Pamela Anderson som løper nedover stranda, sier han.

Lysne kaller scenen for en iscenesettelse av det mannlige blikket, der synsvinkelen er fra den begjærende mannen.

LES MER: Baywatch kan ha spredt en oppfatning om amerikanere som seksuelt umoralske

Milliardsuksess

Serien ble på det meste vist i 148 land, på alle kontinenter utenom Antarktis, og har med over en milliard seere vært en av de mest innflytelsesrike TV-produksjonene noensinne.

Suksessoppskriften var at den kombinerte familiesåpe med spektakulære innslag av action og spenning, og ikke minst en hittil usett grad av kroppsfokus til mainstream TV å være. Dagens unge vil derimot neppe oppleve Andersons silikonpupper like utfordrende.

– Vi er jo voksne nå, vi som løp hjem fra skolen hver dag for å se Baywatch, sier program- leder og filmkritiker Brita Cappelen Møystad.

Hun tror mange fra hennes generasjon plukket med seg skjønnhetsidealer fra serien, men at påvirkningen fra populærkulturen ikke stakk like dypt den gang.

– Ting har jo begynt å sige nedover kan man si, men vi klarer oss fint for vi har klart å ta avstand fra de idealene som voksne, sier hun.

Det er dagens ungdom, både gutter og jenter som det er synd på, mener Møystad. De blir i større grad påminnet kroppsidealer, samtidig som de gjerne føler et press om å dele bilder av egne kropper på sosiale medier.

LES MER: – Skam former hvordan folk ser på oss

Ingen sexversting

På tross av at det var en kjent sak at mange så på Baywatch som sexistisk, gjorde aldri datidens medieforvaltning en vurdering på om serien var egnet for norsk TV, forteller seniorrådgiver om barn og medier i Medietilsynet, Berit Andersen. Serien var underlagt britisk regelverk, ettersom TV3 sendte derfra.

Hun har selv vært med på å aldersbestemme Baywatch-filmen som fikk aldersgrense 12 år. Dette var imidlertid ikke på grunnlag av kropp og nakenhet, men på grunn av vold.

– Kropp og nakenhet i en ikke-seksuell sammenheng vil ikke være utslagsgivende for en 12 års-grense, sier hun. Verken filmen eller serien har gjennomgående grov humor, nedsettende seksuelle dialoger eller eksplisitte seksuelle skildringer, som ville vært utslagsgivende i Medietilsynets vurderinger.

– Det er jo tross alt naturlig å være i badedrakt når man er på stranden, sier Andersen.

LES MER: Tett dialog om French og Moland-film

Silikon og vaskebrett

– Man kan si at det ikke var graden av nakenhet og kropp som definerte Baywatch, men mer mengden av den, forklarer Lysne.

Han tror Baywatch viste verden hvor lønnsomt det kunne være å spille uhemmet på kropp og seksualitet i TV. Utover 90-tallet økte bruken av disse virkemidlene, blant annet i erotiske thrillere, uten at dette kan kobles direkte til Baywatch.

Representasjoner av kropp og nakenhet i filmen Baywatch ligner på den i serien, men en tydelig endring i det mannlige kroppsidealet, sammen med den feministiske tidsånden har nå satt sine spor.

– I serien skulle mannekroppen være identifiserbar, det var kvinnekroppen som skulle nytes. Nå er det i langt høyere grad mennenes kropper som er 
filmens blikkfang, sier Lysne.

Fokuset som tidligere lå på sexsymboler som Pamela 
Anderson og Carmen Electra, ligger nå på Hollywood-hunken Zack Efron og actionskuespilleren Dwayne (The Rock) Johnson.

– David Hasselhoff hadde også muskler, men mer hår og en aura av en mann. Nå har kroppene et mer overnaturlig preg, som minner om Rambo og Arnold Schwarzenegger, sier Lysne.

Gymmen før lesesalen

Skuespillerne i serien har i ettertid lekket at de hadde kontraktsfestet at de ikke skulle gå opp i vekt, og kravene til kropp er neppe senket for dagens skuespillere. Men i dag er veldreide kropper et daglig syn, for gutter så vel som for jenter. Medietilsynet merker en klar tendens til at fokuset på utseende og kropp har økt i sosiale medier.

De ser også en økning i unge som deler nakenbilder med og av hverandre. Det var ikke like lett i 1989.

– Se på guttene på Paradise Hotel for eksempel, de har det like kjipt som jentene. Hvis de hadde brukt like lang tid på å lese samfunnsvitenskap som de bruker på gymmen hadde verden blitt et fantastisk sted, sier Møystad.

kultur@vl.no