Oversetterne føler seg oversett
FILM OG TV: Landets kanskje mest leste tekstsjanger er prisgitt samvittighetsfulle oversettere, ifølge dem selv. – Et vanvittig prispress, varsler fagforening. – Vi er overrasket over kritikken, svarer internasjonalt byrå.
TRENGER TID: – Det er ikke snakk om at vi skal bli rike av å tekste tv-programmer. Men rett og slett å få en grei lønn for et godt arbeid, slik at man kan ta seg god nok tid til å dobbeltsjekke eget arbeid, sier Navio-nestleder Sandra Grøndal-Hansen.
Erlend Berge
«Den usynlige teksten». Det er det Sandra Grøndal-Hansen kaller den, underteksten til det som vises på norske lerret og TV-skjermer. Hun har selv tekstet filmer og TV-serier i mer enn ti år.
Og hun sikter ikke bare til en opplevelse av at arbeidet hun gjør først blir lagt merke til idet det dukker opp en språkfeil. Hun er også kritisk til arbeidsvilkårene, og mener arbeidet som ligger bak god undertekst, blir undervurdert.
– Teksting er mye mer krevende enn folk er klar over. Det er stramme rammevilkår for hvordan du skal oversette, og hva du kan ta med og ikke. X antall tegn skal maksimalt stå på skjermen så-så lenge, og minimum så-så lenge. Det krever mye kreativt tankearbeid for å få det til å bli bra.
Bestill abonnement her
KJØP
