Olga Tokarczuk og Peter Handke vinner Nobelprisen i litteratur for henholdsvis 2018 og 2019. Det ble kunngjort klokka 13:00 torsdag ettermiddag.

Prisen til spesielt Handke utløser sterke reaksjoner.

Talte i Milosevic' begravelse

– Jeg syns det er en skandaløs pris og fullstendig selvdestruktivt av Svenska Akademien. Det første året de skal vise bot og bedring etter metoo-skandalene, kommer de med en pris som viser at de ikke skjønner noe om hvordan litteratur og politikk henger sammen. sier Aage Borchgrevink.

Han er seniorrådgiver i Helsingforskomiteen og var aktiv i debatten i 2014, da Handke fikk den prestisjetunge Ibsenprisen. Kontroversene knyttes til Handkes reiseskildringer fra det tidligere Jugoslavia på midten av 1990-tallet.

– Handke starter med en kritikk av medienes språk, men han ender med å bagatellisere og benekte grove forbrytelser, og til slutt taler han i Milosevic’ begravelse, sier Borchgrevink.

Også forfatter Øyvind Berg er kritisk:

– Dette gjør litteraturprisen og litteraturen irrelevant i en samfunnsmessig kontekst. Akademien befinner seg fremdeles i en boble, sier Berg.

Borvhgrevink beskriver Handke som «en fabelaktig forfatter», som er «ekstremt språklig dyktig», men mener det er galt å gi ham prisen.

– Mytene han sprer er en del av hans fortellervirksomhet, og dette gjør at han ikke fortjener prisen. Det handler om hvem mangir  prisen til og hvordan blir den brukt. Akademien hvitvasker med dette Handkes rolle under krigene på Balkan, hvor han har brukt sin litterære celebritet til å ta parti med krigsforbrytere og benekte ugjerninger. Jeg syns det er et dypt problematisk litteratursyn å tro at du kan skille disse tingene fra hverandre, sier Borchgrevink.

LES MER: Kulturredaktør: – Stort spørsmål om nobelprisen i litteratur har samme kredibilitet som før

En viktig pris for Polen

57 år gamle Tokarczuk får prisen for sin kreative fortellerkunst som krysser grenser, mens Svenska Akademien begrunner prisen til Handke med den innflytelsen han har hatt på litteraturen og den ekstraordinære oppmerksomheten han har hatt på den materielle verden.

Julia Wiedlocha har oversatt Olga Tokarczuk til norsk.

– Det er helt fantastisk at hun fikk den, og jeg tror det er en viktig pris for Polen som er i en turbulent politisk tid. Tokarczuks bøker har vært et lys i mørket, og en viktig motkraft i det som skjer. 

Olga Tokarczuk fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Løperne. I disse dager kommer oversettelsen av Før plogen din over de dødes knokler, som Tokarczuk fikk Bookerprisen for, ut på norsk.

– Der Løperne foregår på flere geografiske steder, finner denne boka sted på den polske landsbygda. Vi følger en polsk dame som studerer astrologi og oversetter William Blake, men vikles inn i etterforskningen på et mord. Alle de drepte er jegere, og hun mener at dette her dyrenes hevn. Det kalles en «eksistensialistisk krim», noe som er veldig unorsk. Hun har en vanvittig fantasi og skarphet – og innsikt i menneskesinnet. Dette er en skattekiste av et forfatterskap.

– Er hun en sterk kritiker av de konservative og nasjonalistiske kreftene i Polen?

– Ja, og hun har mottatt en rekke trusler. I den polske offentligheten er hun et unikum, selv om hun ikke er det blant folket. Mange kjenner seg igjen i det hun står for, men kommer ikke til orde med det på samme måte.

– Er hun også kritisk til kirken?

– Det er ingen eksplisitt kritikk av kirken i seg selv i hennes bøker, men den spirituelle delen av menneskelivet er sentral i forfatterskapet hennes. 

Kommer til Norge

– Hun har en særegen stemme og et enormt repertoar, både stilistisk og emosjonelt, sier Cathrine Bakke Bolin. Hun er redaktør for Olga Tokarczuks bok, som kommer på norsk om to uker. I den forbindelse vil prisvinneren etter planen også gjeste Norge. 

– Denne prisutdelingen setter hennes forfatterskap på kartet for alvor. Vi gleder oss over anledningen til at flere får bli kjent med det. Det er verdens viktigste litterære pris.

– Kaster ikke skandalene i Svenska Akademien skygge over utdelingen, etter ditt syn?

– Inntil vi så tildelingene og begrunnelsen for dem, har vi alle vært spente på hva avtrykket ville bli. Men jeg har tillit til de endringene Svenska Akademien og Nobelkomiteen har gjort, og til alvoret de har vist tildelingen, det harde arbeidet de har gjort for å bygge opp sitt renommé. Jeg har tillit til at de har gitt prisen til verdige vinnere.

Heftig litterær debatt

Den østerrikske forfatteren og dramatikeren Peter Handke fikk Ibsenprisen i 2014. Da ble han møtt med demonstrasjoner og beskyldninger om å bagatellisere serbiske krigsforbrytelser.

Kaja Schjerven Mollerin var kritisk til at Handke fikk Ibsenprisen, og dermed også kritisk til at han får Nobelprisen.

– Det som kan sies generelt om det, som også ble sagt i kjølvannet av Ibsenprisen, er at motstanderne av tildelingen anerkjente, med noen veldig få unntak, Handkes store litterære betydning og kvaliteter, men at det politiske engasjementet hans like fult gjorde ham uegnet til å motta en slik utmerkelse. Det tror jeg står ved lag i dag, blant dem som var kritiske, inkludert meg selv.

Sammen med Henning Hagerup var Mollerin redaktør for boka om Handke-debatten som kom ut i 2015.
– Vår intensjon var først og fremst å dokumentere debatten. Det var lenge siden vi hadde sett en så heftig litterær debatt i Norge. En av overraskelsene, var at debatten som virket så skyttegravaktig mens det sto på, inneholdt så mange nyanserte innlegg. 

– Tror du denne utdelingen kan bidra til en videre debatt om etikk?

– Skyttergravkrigen som sto på var belastende for alle involverte, og man kan håpe at man unngår akkurat det. Men for mange var det en interessant prinsipiell diskusjon med tanke på hvilket etisk – og ikke bare estetisk – ansvar kunstnerne har, og hvordan det ansvaret skal forvaltes. Mange vil igjen innvende at det ikke først og fremst er en prinsipiell diskusjon, men at det handler om levd liv hos de rammede under Balkan-krigen.

Kvalitetsmessig riktig.

– Det er ingen tvil om at Handke litterært sett fortjener en pris, men jeg frykter at det vil gå som med Ibsen-prisen, hvor vi får en debatt om mannen, og ikke verket, sier kritiker Preben Jordal.

Som medlem av Vinduet-redaksjonen var han involvert i den norske Handke-debatten i 2014.

– Folk tror den norske Handke-debatten var stygg. Den var kanskje stygg på Facebook, men den tyskspråklige avisdebatten var helt vill, med veldig krasse karakteristikker på lederplass i kulturaviser, med idiotforklaringer og skjellsord, sier Jordal.

Når det gjelder Handkes kontroverser om Balkan, viser Jordal til forfatteren Jonathan Littell.

– Littell skriver at hvis du har opplevd noe av det som skjedde der nede, og deretter får Handkes versjon, da blir denne mannen din fiende.

Jordal tror vanskene med å skille mannen og verket har sammenheng med den litterære kulturen østerrikeren Handke kommer fra.

– Handke er en tradisjonell tyskspråklig forfatter med stor autoritet – forlaget gir ut hans dagbøker og strøtanker i tjukke bind. Det skaper en voldsom opphausing av forfatterens person: Slik alt Thomas Mann sier liksom er interessant, er alt Handke sier interessant. Dermed blir det enda vanskeligere å skille personene fra bøkene, sier Jordal.

Men forfatterskapet holder fortsatt høy litterær kvalitet, understreker Jordal.

– Rent kvalitetsmessig har det vært langt mer kontroversielle vinnere de seneste årene, som Kazuo Ishiguro og Bob Dylan. Handke er mesterlig i tysk, for å si det sånn.

18 kvinner sto fram

Det har vært knyttet stor spenning til året prisutdeling, ettersom den ikke ble delt ut i fjor.

Det nærmer seg to år siden 18 kvinner sto fram i Dagens Nyheter og fortalte om seksuell trakassering av den såkalte «kulturprofilen», som viste seg å være Jean-Claude Arnault, gift med et av Akademiens medlemmer, Katarina Frostenson. Et år senere ble han dømt for voldtekt.

Skandalen førte til at flere av medlemmene i Svenska Akademien gikk av, også lederen, Sara Danius, og til at ingen pris ble delt ut i fjor. Derfor deles det i år ut to priser.

Alvors- og symboltunge priser

– Begge prisene kommer til å være symbolsk viktige for å bevise for omverden at krisen de har gjennomlevd – og fortsatt gjennomlever – tas på alvor. Det kommer til å synes i valget av prisvinnere, sa Marit Lindqvist til Vårt Land i går.

Kulturredaktør for den svenske delen av Yle, Finlands statlige allmennkringkaster, sa også at etter skandalene, ville hun bli overrasket om prisen gikk til to menn.