Nyhetsdikt 13. august: «Trivielle bekymringer»

Igjen byttet de vakt slik de alltid gjør,

håndhilste og sa til neste gang

jeg kan nesten ikke mer se henne,

hun vakre vi kaller

sommer

og mens vi vender oss til

hektiske hverdager, gange og språk,

vil nok et slikt møte finne sted

da kommer det ellers fredelige hvite

på besøk, og han vil legge seg

over alt og alle

mange vil i år finne ham

ugjenkjennelig

hvilke strategier skal venner og andre

som i fjor måtte kle på seg alt de har

av ull og varme klær,

finne på, for ikke å fryse?

hvor skal barnefamiliene ta

veien, de som har hoder å telle,

hvilke prioriteringer må de foreta,

for å møte de høye

matvareprisene?

aller mest tenker jeg på de nye

studentene, de uten et sted å bo,

det er ikke lenge siden jeg selv kjente

på stresset og angsten som følger

boligkø, og gapet som finnes

mellom støtten og lånet en får

og husleie

heldigvis, mens de alle fryser og ufrivillig

må spise annerledes, mens de må

vente og vente, kan de lese om

konseptet byhytte, om de som er hevet

over trivielle bekymringer.