Han skal skrive nyhetsdikt for Vårt Land

– Vi trenger mer poetisk respons på hverdagen og virkeligheten enn det vi har nå. Vi har forsvinnende lite av det. Poesien kan ha en rolle i det daglige, ikke bare det høytidelige og seremonielle, sier Nils-Øivind Haagensen.

Sammen med poetene Kjersti Bjørkmo, Sumaya Jirde Ali og Morten Wintervold skal han levere dikt til en ny spalte i Vårt Land.

I «Nyhetsdiktet» skal poetene hver lørdag skrive dikt som kommenterer nyhetsbildet eller er i dialog med andre aktuelle hendelser.

– Er det for lite nyhetsaktuell poesi i dag?

– Nja, det er i hvert fall en bjørn som sover. Så kan vi se om det er noe vits å vekke han til live.

Tvil og skråsikkerhet

Haagensen peker på oss mennesker som poetiske vesener fulle av uendelige kontraster. Poesien kunne gjerne hatt en større plass i hver enkelts liv, påpeker han.

– Hva tror du man kan få ut av en spalte som dette?

– Poesien er en interessant respons på et nyhetsbilde, siden den er både emosjonell, intellektuell og individuell, sier han, og fortsetter:

– Kanskje de beste diktene kan bli delt og satt pris på, men det det blir nok ingen ministeravgang eller noe slikt. Det beste resultatet vil være å kunne foredle den kollektive tenkningen om aktuelle tema. Poesien er jo bombastisk, men ikke bare det, den er aldri endimensjonal, den er full av tvil og skråsikkerhet om hverandre. Det er en fin muskel å flekse, sier Haagensen, som understreker at det blir annerledes å dikte på bestilling og med klare tidsfrister.

[ Hør Nils-Øivind Haagensens første nyhetsdikt ]

Skriver fra periferiens perspektiv

– Jeg måtte gå en liten runde med meg selv på om jeg kunne takke ja til dette oppdraget, sier Morten Wintervold, en av de andre poetene som skal i ilden.

Tidsfristen er en skummel fallhøyde, legger han til, men det er flere fallgruver enn som så.

– Det er lett å se for seg at man bare vil komme til å snakke noen rådende forestillinger etter munnen. Det er den første fella jeg er bevisst på. Poesispråket må nødvendigvis være noe annet enn det språket som det finnes mest av rundt oss.

Wintervold interesserer seg videre for hva slags perspektiv som ligger i de nyhetene man blir servert.

– Det er noe man kan få lyst til å utfordre. Verden ses ofte fra et sentrum, mens jeg stort sett er på jakt etter en periferi i de diktene jeg skriver.

[ «Denne poeten risikerer mer enn de fleste» ]

Hva kan et perifert dikt være i denne sammenhengen, spør han seg, når vi alle sammen er underlagt de samme fortellingene. Og hvordan kan han skille diktspråket fra det intensjonsrike nyhetsspråket?

– Men det er jo også noe forlokkende med den virkelighetskontakten som ligger i et oppdrag som dette. Den autonome idéen om diktet som en isolert enhet ved siden av virkeligheten er noe jeg har lyst til å utfordre. Jeg tror det kan ligge en mulighet i avisdikt som hittil er uprøvd.

Verden ses ofte fra et sentrum, mens jeg stort sett er på jakt etter en periferi i de diktene jeg skriver

—  Morten Wintervold, poet

Samtidig advarer Wintervold seg selv om å ligne de politiske avisdiktene fra 70-tallet.

– Det er ikke dikt som har tålt tidens tann. Det er sjelden det kommer god poesi ut av en veldig klar agenda, mener han, og understreker at mye av utfordringen med Nyhetsdikt-spalten blir hvordan skrive agendaløst og unngå å skrive om det som allerede er forstått.

Poesiens vesen er langsom

Også Kjersti Bjørkmo frykter det politiske gufset fra 70-tallets programdikt, når det blir hennes tur til å skrive nyhetsaktuelle dikt i Vårt Land.

– Jeg synes poesien er helt utmerket til å kommentere nyhetsbildet, siden det er en annen språklig konsentrasjon og innfallsvinkel. Samtidig er dikt med klar agenda ofte et dårlig dikt. Det tror jeg de fleste poeter tenker, og vi har mange dårlige eksempler fra 70-tallet.

– Men dette var jo noe jeg sa ja til fordi det utfordrer meg, legger hun til.

Bjørkmo beskriver nemlig seg selv som en sakteskrivende poet.

Poesi skal få tid til å modnes og være forankret i noe som ikke er akutt aktuelt

—  Kjersti Bjørkmo, poet

– Poesi skal få tid til å modnes og være forankret i noe som ikke er akutt aktuelt. Derfor er det spennende å gjøre et slikt oppdrag som går så på tvers av mine egne oppfatninger.

Bjørkmo beskriver poesiens samfunnsrolle som marginal i dag, men trekker frem Frode Gryttens 22. juli-dikt som et eksempel på hvilke muligheter som ligger der. Et dikt kan virke dypere, som om man har erfart noe, sier hun. Det fester seg mer i følelsene og erfaringsgrunnlaget til leseren enn det nyhetsstrømmen gjør.

[ «Hos Erling Kittelsen er alle deler av diktet like mye sentrum» ]

Dikt som forlanger bevissthet og handling

Den siste av de fire poetene i Nyhetsdikt-spalten er Sumaya Jirde Ali. Hennes litterære utgangspunkt er annerledes enn de andres.

– Jeg vil ikke bli som en kommentator som legger seg midt imellom og ikke fremmer hva man egentlig mener. Jeg vil ikke ende opp med bare å kommentere, jeg vil adressere, sier hun og fortsetter:

– Poesien avslører ikke bare det trivielle, men forlanger en form for bevissthet og handling som andre litterære sjangre ikke gjør. Den maner til kamp på en helt annen måte. Du kan ikke legge det fra deg, om du er blitt beveget av et veldig kraftig, brautende, vakkert og kompromissløst dikt. Det tar bolig i deg.

Jeg vil ikke ende opp med bare å kommentere, jeg vil adressere.

—  Sumaya Jirde Ali, poet

Jirde Ali ønsker å ha en tydelig stemme i diktene. En stemme som har en retning.

[ Jirde Ali: – Jeg kjenner mange flyktninger som aldri slår seg til ro ]

– For meg hadde det blitt unaturlig å ikke skrive politiske dikt innenfor denne rammen. Det er veldig mange som vegrer seg for å skrive politisk poesi, da de fort kan bli stemplet som om de har en agenda, som om de moraliserer og blir redusert til religiøse misjonærer.

Dette er likevel ikke noe som avskrekker henne. Politisk poesi er snarere det hun har hatt som sin hovedgeskjeft gjennom sin litterære karriere.

---

Nyhetsdiktet

• Hver lørdag skal Vårt Lands huspoeter gå til poesien for å kommentere nyhetsbildet eller andre aktuelle hendelser.
• Huspoetene er Nils-Øivind Haagensen, Kjersti Bjørkmo, Morten Wintervold og Sumaya Jirde Ali.
• Først ut er Haagensen, med diktet AUTOKRATER OG ANDRE MASSEMORDERE.

---