Ny vind i segla for Vestly
LITTERATUR: Ein gong var Anne-Cath. Vestly blant våre mest lesne forfattarar. Så fekk ho tøff kritikk, skreiv dårlegare og blei sjuk. No ønsker biograf Anne Helgesen å gjenreise Vestlys forfattarskap.
NY BIOGRAFI: Den folkekjære forfattaren Anne-Cath. Vestly får omsider ein biografi skriven for vaksne, femten år etter at ho gjekk bort.
Erlend Aas
Alle som vaks opp i Noreg i tiåra etter andre verdskrigen, kjenner til Anne-Cath. Vestly. Ho var den gode radiostemma som sa «morn, morn» til alle som høyrde på «Barnetimen for de minste». Ho var også hyppig å sjå saman med Alf Prøysen i barne-tv-serien «Kanutten og Romeo Clive», som blei sendt i NRK fjernsynet på 1960-, 70- og 80-talet. Fleire generasjonar barn blei glade i Vestly og forteljingane hennar. Bøkene ho skreiv om Mormor og dei åtte ungane, Lillebror og Knerten, Ole Aleksander, Guro og Aurora, var svært populære.
For tre år sidan var det 100-årsjubileum for den kjente forfattaren. Då var det mange som kunne fortelje om kor viktige Vestlys bøker har vore i norsk litteraturhistorie. Plassen framfor hovudbiblioteket i Oslo blei kalla for Anne-Cath. Vestlys plass. Det same året hadde den femte barnefilmen om Knerten, Knerten og sjøormen, premiere på kino. I Lyngdal var arbeidet med forundringsparken Knerten-land i god gang før pandemi og høge byggekostnader sette arbeidet på vent.
Vestly har altså vind i segla igjen. Det har ho ikkje alltid hatt. Mellom anna har det vore lite åtgaum i det litteraturvitskaplege miljøet. I lange periodar sidan midten av 1970-talet blei bøkene hennar skulda av toneangivande kritikarar for å vere av laber kvalitet, både gammaldagse og utdaterte.
