– Naturligvis er det et problem at de religiøse ­ordene stort sett er ute av vanlig språkbruk, leseren forbinder ikke noe med dem

– Du er teolog, du er dikter, og du er nettopp ute med novelle­samlinga Blikket, Oskar Stein Bjørlykke – skriver du kristen skjønnlitteratur, hva er kristen litteratur?

– Det er vanskelige spørsmål. Kristen litteratur, da må jeg ta utgangspunkt i et ord som vi alle ­bruker, og som vi i stor grad har en felles ­forståelse av: ­«verden», slik den fortoner seg for oss, med ­sansinger, med innebygde motsetninger, med alt som skjer. Det må vi alle forholde oss til, samme hva slags livssyn vi har. Men så kan vi gå ­videre og snakke om den «skapte verden». Da har vi fått inn en gudsdimensjon, da erkjenner vi at det står en skaper bak. Når jeg skriver, prøver jeg å si noe om den verden jeg lever i og som jeg lever ­gjennom fra år til år til år, jeg observerer ting, jeg ser ting, jeg opplever ting. Når jeg skriver om dette og tilføyer «den skapte verden», så ligger det en guds­dimensjon der – slik blir det en linje fra min ­skriving og til et kristent univers. Og det blir kristen litteratur, under den første trosartikkel så å si. Hvis en forfatter er åpen for at det finnes en guddommelig dimensjon, så er det derfor kristen litteratur, i en viss forstand.

– Så du må ikke fortelle om Gud eller «for­kynne» for at det skal være kristen litteratur, i dine ­bøker ligger Gud bak og er del av det store bildet?