Når jeg spiller, vil jeg alltid oppsøke forbindelsene

Jeg kjente ham kun gjennom spill. Men da han døde, ble jeg overrasket over hvor vondt det gjorde.

Illustrasjon: Peter-John de Villiers /Fritt Ord
Illustrasjon: Peter-John de Villiers /Fritt Ord
Illustrasjon: Peter-John de Villiers /Fritt Ord
Illustrasjon: Peter-John de Villiers /Fritt Ord
Illustrasjon: Kristian Hammerstad /Fritt Ord
Illustrasjon: Kristian Hammerstad /Fritt Ord

Av Cecile Ofstad. Et av vinnerbidragene i Fritt Ords ­skrivekonkurranse om dataspill.

Det startet med Pokémon.

Det startet med null engelskkunnskaper, masse fantasi og et brennende ønske om å klare det samme som storesøster.­ Det startet med nysgjerrighet, klissete­ fingre og en Gameboy ­Color. Det handlet om mestring og en skarp læringskurve. Jeg hadde med gameboyen på SFO og lånte den bort til de minste. Vi satt sammenkrøpet i et hjørne så lærerne ikke skulle se hva vi drev med. Da en ny og ukjent Pokémon åpenbarte seg på den lille skjermen, holdt vi pusten. Jeg holdt på å bite av fingeren til Silje da hun trykte spillet feil vei inn i åpningen. Vi lo av Erlend som mistet konsollen sin i do. De voksne skjønte lite av hvorfor vi plutselig var blitt så rolige og medgjørlige.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP