– Mye av musikken som serveres barn er forferdelig dårlig
Vigdis Berland Øystese, medredaktør i Nytt norsk salmeleksikon – det siste av fire massive bind er ferdig og leseklart. Du har vel fått med barnehagebordverset «Kua mi jeg takker deg»?
– Nei, den er ikke noen salme, og ellers er det bare salmer fra salmeboka som er omtalt i leksikonet. Men ikke et vondt ord om den, det er tross alt Wergeland: Kua mi jeg takker deg, deilig melk du gir til meg. Hver en dag jeg til mitt brød, drikker melka di så søt. Generelt sett synes jeg nok at mye av det som serveres barn er forferdelig dårlig. De kommer hjem fra barnehagen og synger sanger som verken har tekst eller melodi, tomme saker. Det finnes jo en skatt der ute!
– Men skjønner barn tekstene i denne «skatten», er det ikke der det ligger – moderne barn fanger ikke meningen? På den andre siden ligger jo både Wergeland og Ingeborg Riefling Hagen bak her og påstår at barn skjønner det meste, selv om de ikke tar «meningen», slik vi voksne oppfatter den?
– Nei, hva er å forstå? Det er da virkelig et filosofisk spørsmål. Da foreldrene mine sang «og tusen munnar syngja», så var jo jeg sikker på at det var fuglene. Jeg tenkte ikke på den verdensvide kirke eller noe slikt. Og det er bare fint. Jeg bærer jo med meg disse tusen munnene som sang, det var jo fantastisk. Senere skjønte jeg jo mer.
