Musikk

Bækkalokket formidler selve meningen med Bibelen

Noen soner fengselsdommer, mens andre har gjennomført rusbehandling på en institusjon. Koret Bækkalokket fra CRUX Kalfarhuset synger om frihet, håp og forsoning.

Når vi hører koret Bækkalokket fra CRUX Kalfarhuset i Bergen synge om en vei videre etter blytunge motbakker, eller om en trygg havn etter dønninger og forlis, høres det ut som en bør allerede er tatt fra skuldrene deres. Det er dessuten som om sangen løfter dem, uansett sangstemme eller ikke.

Korets nye album, Veien videre, gir meg en tilsvarende sitring i kroppen som under avslutningsscenen i filmen Så som i himmelen, hvor det lokale kirkekoret under fremføringen av «Gabriellas song» høres ut som et himmelsk gospelkor: «Jag vill känna att jag lever, veta att jag räcker till».

Der Bækkalokkets første album, Levd liv (2011), i stor grad var en påminnelse om skjebner og skjørhet, blir vi her i større grad også tatt med på veien ut av uføret. Grumset er blitt levende vann. Også det musikalske smågrumset er det blitt renset opp i.

Frender

Bækkalokket ble startet for ti år siden under ledelse av Kristin Voll Tesdal, som var dirigent og tilrettelegger under innspillingsperioden. Hun hadde vært med i Bjørn Eidsvågs Frender på 1970-tallet, og i visegruppa Mark på 1980-tallet. Hun kunne sitt fag, hun kjente folkene. Siden 1994 har hun sammen med ektemannen Ragnar «Raggen» Tesdal, som for øvrig var pianist i Eidsvågs Frender, vært engasjert i arbeidet i Kalfarhuset og dets oppfølgingssenter i Bergen.

LES OGSÅ: Bjørn Eidsvåg speiler troens skiftende plass i et søkende menneskes liv, skriver kulturredaktør Arne Borge

Gnist og tenning

Da den nye plata med Bækkalokket var ferdig innspilt, stod konserter med Bjørn Eidsvåg, Rune Larsen og Christine Gulbrandsen, som skulle stille gratis, på plakaten. I likhet med mange andre plakater, måtte den rives ned da koronaen satte inn for fullt.

Innspillingen av konsertrepertoaret er en likevel blitt en bra erstatning, fordi spontaniteten og tilstedeværelsen under opptaket ikke har latt seg digitalisere vekk. Den skal være temmelig døv og følelseskald, som ikke hører hvordan sangerne og musikerne med stor energi synger og spiller livsgnister inn i hverandres liv, men også i våre liv, vil jeg tro. Hvem kan ikke føle seg fanget og mismodig, og trenge trøst og tenning, i disse koronatider?

Skyen brister

Låten «Losen» gir oss opplevelsen av at det her handler om skipbrudne mennesker som blir loset til stillere farvann. Når vi hører den kvinne- og mannsterke sangen runge i «Hold mitt hjerte», «Levende vann», «Min sjels oppstandelse», «He Walks Beside Me» og «Ready For The Sun», da er det som skyen brister, vinden løyer og varmen fra sola brer seg.

Dirigent Kristin Voll Tesdal har skrevet flere av sangene, og oversatt andre. Det er heller ikke overraskende at Ole Paus’ «Det begynner å bli et liv» dukker opp: om å bli elsket for den man er, som en datter og som en sønn, av han som er alles far. Også Eric Claptons «My Father Eyes» passer inn: «Sailing down behind the sun. Waiting for my prince to come. Praying for the healing rain, to restore my soul again».

LES OGSÅ: Etter at Stryper kuttet ut puddelfrisyrene, har de blitt mer streite i både musikken og forkynnelsen

Jordnært

Kenneth Sivertsens «Fylgja deg» er ikke mindre sjelelindrende. Den handler om å gå side om side med de som har gått seg vill, som kanskje ikke engang lenger orker å gå, fordi de står i knestående i gjørma. Det som i alle år har vært selve intensjonen med Kalfarhuset i Bergen.

Det som også kan høres i musikken på plata: I særlig «None Of Us Are Free», blir vi minnet om at korets pianist, Ragnar Tesdals, har en Leon Russell- og Elton John-aktig måte å spille piano på. Slik han også gjorde det på Bjørn Eidsvågs debut-LP Inn for landing fra 1976.

Fremdeles minner Tesdals pianotoner meg mer om klubbscener og brune barer enn om kirker og konserthus, noe som passer denne høyst jordnære produksjonen perfekt.

LES OGSÅ: Roy Lønhøiden skildrer gudstro og dagene som går

Trenger tilgivelse

Jeg kjenner ikke historien og bakgrunnen til de enkelte kormedlemmene og musikerne i Bækkalokket, bortsett fra at Ragnar Tesdal har fortalt at flere har vært på ruskjøret i 25–30 år før det snudde. Men jeg husker at jeg en gang intervjuet en fengselsprest, som sa at det aller vanskeligste i jobben hans var å få de innsatte til å innse at de trengte tilgivelse.

Her høres det ut som den viljen er til stede i fullt monn.

Når Bækkalokket synger «Los meg i hamn», der de i teksten sitter i en liten båt på et stort og svart hav, er ydmykhet bare fornavnet: Bønnen er å bli reddet og få en ny start: «Gje meg eit eige ansikt».

Bibelbasert

Etter å ha hørt disse sangene, fra disse menneskene, kan jeg ikke la være å se det i lys av Bibelen. Både fordi de fleste tekstene har denne boka som fundament, og fordi formidlingen så til de grader levendegjør og aktualiserer det som står der.

Det står mye om platas tema i Den hellige skrift: I Lukas leser vi at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen. I Johannes understrekes det at hvis Sønnen får frigjort oss, da blir vi virkelig fri. I Kolosserne slås det fast at i Ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene våre. I Galaterne får vi det nok en gang inn med teskje: «Til frihet har Kristus frigjort oss».

For en gangs skyld finner jeg det meningsfullt å stable bibelvers oppå hverandre, fordi summen av dem, slik de her formidles av Bækkalokket, for meg er selve meningen med Bibelen.

---

Levende vann

  • Album av Bækkalokket.
  • Utgitt på eget selskap, 2020.

---

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk