Kirkemusikk­studiet justeres kontinuerlig

Takk, Maren Barlien Guntvedt, for ditt innlegg «Musikken ingen vil ha». Det er bra at denne problemstillingen kommer frem i lyset.

Vi som signerer dette innlegget underviser i kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole (NMH), og flere av oss jobber i Den norske kirke. Vi har gjort oss liknende, men også andre erfaringer enn de Guntvedt refererer til. Vår erfaring er at det er mange mennesker som ønsker seg vestlig kunstmusikk både ved bryllup og begravelser. Derfor blir det å skjære alle over en kam og si «ingen vil ha et Bach-forspill som inngang til et bryllup» eller «studentene er utdannet i musikk ingen vil ha», for ensidig og preget av generaliseringer. Men hun har rett i at de siste årene har musikkpreferansene utvidet seg, og inkluderer musikk fra forskjellige sjangre i større grad.

LES OGSÅ: «Salmene har for høyt toneleie»

Pedagogisk oppdrag

Guntvedt sammenligner arbeidssituasjonen for kirkemusikere med en kokk som «ikke blir bedt om noe annet enn å smøre brødskiver etter endt utdanning». Det kan absolutt være riktig hvis gjestene ikke har smakt, eller har noe forhold til annet enn brødskiver. Hvis denne velutdannede kokken skulle be gjestene smake på en fiskegrateng eller kjøttkaker, hva ville skje? Hva om gjestene oppdager at det er mer å spise enn brødskiver? I tillegg til å utføre musikk i kirken, tror vi at en kirkemusiker også har et pedagogisk oppdrag, nemlig å vise den enorme skatten som vi må forvalte og videreføre til vår egen og kommende generasjoner. I teksten reduserer Guntvedt kirkemusikerens rolle til å være en uselvstendig musiker, i stedet for å være en musiker som er trygg på sin kompetanse, kjenner sin tradisjon, uten å være dogmatisk.

Rytmisk kirkemusikk

Vårt mål er å utdanne musikere både i disiplinen kirkemusikk og i profesjonen kirkemusikk. En viktig del av utdanningen er også å videreføre en kirkemusikktradisjon til fremtidige generasjoner, som også inkluderer den tradisjonelle musikken i vår tid. Hvordan ville samfunnet vårt se ut hvis historien ikke eksisterte, hvis vår eksistens var helt styrt av det markedet krever nå?

Selvfølgelig må vi også ha en åpenhet for andre sjangre innen kirkemusikkutdanningen vår. De siste årene har vi ved Norges musikkhøgskole hatt kurs i såkalt «rytmisk kirkemusikk» både for våre kirkemusikkstudenter og i form av eksterne aktiviteter for profesjonelle kirkemusikere. Akkurat nå holder vi et kurs sammen med Menighetsfakultetet med tittelen Gudstjenestens musikalitet i ord og toner, som også inkluderer tverrgenrer.

LES OGSÅ: Vårt Land mener: «Ingen grunn til at kirkemusikere ikke skal hive seg rundt når folk ytrer ønske om musikk som er annerledes»

Tradisjon og samtid

Kirkemusikkstudiet ved NMH justeres kontinuerlig. Vi er selvsagt kjent med den sjangerbredde og de utfordringer som ligger i ny salmebok og nye liturgier. Vi er også kjent med og bevisst på at musikkønsker stadig er i endring. Derfor er deler av studiet tilpasset nåtidens musikkuttrykk slik at dagens studenter kan ta hånd om også nye typer musikksjangre. Vår ambisjon er å utdanne kirkemusikere som forvalter tradisjonen, men også er i forkant av fremtidig kirkemusikk!

Marit Tøndel Bodsberg

Anders Eidsten Dahl

Thröstur Eiriksson

Karin Nelson

Kåre Nordstoga

Otto Christian Odland

Vivianne Sydnes

Inger-Lise Ulsrud

Kirkemusikkavdelingen på Norges musikkhøgskole

Les mer om kirkemusikk:

• Høgskolelektor i musikk: «Vi trenger både sushi og bouillabaisse på kirkens meny»

• «Å tonesette avdødes liv vil for mange være viktigere enn at musikken skal ha en kristen kontekst»

• Kantor og jazzmusiker: «Å spille Shania Twain og Ed Sheeran kan også være utfordrende»

---

Fakta:

---