Lyser ­gjennom bristene

Allerede tidlig i åpningslåten, «Lovsong til verda», trer den intense, men likevel stillfarende, tilstedeværelsen i det hun formidler fram. Også på resten av plata ligger en vennlig, men bestemt, oppfordring om å ta vare på oss selv og den jorda vi har, for det er jo dét vi har.

Skjørt hjerte

Flere østlige ­poeter bidrar i norske oversettelser. Ukjente navn som Branko Miljković, Saloméja Néris, og Jure Kastelan har den samme reflekterte og hudløse omsorgen for jorda og det skapte som de norske tekstforfatterne Beate Myrvold, Inger Hagerup og Ingvar Hovland. Et typisk eksempel er «Brist», hvor Mollands russisk-inspirerte kosakktoner understreker Ingvar Hovlands ord om at alt og alle har en brist hvor lys kan slippe inn. Hva er da så fint med hedersbetegnelsen «helstøpt», hvis det gjør at lyset ikke får slippe inn? «Helstøpt er et grusomt ord», synger Molland, «for skjørt er hjerte og skjørt er sjel». Nettopp dét synes å være utgangspunktet for plata, og selve forutsetningen for å forstå intensjonen med den.