Tirsdag fylte hun 63 år, samtidig med at hun ga ut dobbeltalbumet The Ghost Of Highway 20, som kom 37 år etter albumdebuten i 1978. Veteranen Lucinda Williams har brukt årene imellom til å minne oss om hvor livsnær, hudløs og dønn oppriktig en artist og låtskriver midt i en gjennomkommersialisert pop-verden, kan være. Med sin særegne tilnærming til country, blues folk og americana, har hun ikke bare vært en av de mest ujålete, dyktige og kompromissløse kvinnelige artistene, hun har vært en læremester for minst like mange dyktige mannlige artister. Her viser hun at hun fremdeles er det.
LES OGSÅ: Arrangerer Melodifestival for hjemløse
Symbolsk reise
Den omlag halvannen times lange musikalske reisen på den amerikanske landeveien, fra vest i Texas til kysten i Sør-Carolina, er også en symbolsk reise på livets vei. Med de humpene, støvskyene, stormene og innimellom himmelblå solskinnsdagene, det har vært for henne. Lucinda Williams har alltid lagt mye av seg selv i låtene sine, og aldri kompromisset hverken med tekster eller musikk.
Nå er det tydelig at hun kjenner på slitasjen, ved å ha kjempet seg fram i så mange år. Det kan nesten se ut som hun synes det har kostet mer enn det har smakt. Bitre minner og brutte løfter har det vært nok av. I «Doors Of Heaven», skriver hun at hun har prøvd å leve livet på en rettskaffen måte, ved å gjøre sitt beste fra dag til dag. Men uansett hvor hardt hun har prøvd, har hun endt opp med å gråte.
LES OGSÅ: – Ryktet om at jeg er mørk og innadvendt, er litt overdrevet
Lengselsfull
Da hun omsider ble fortalt at det fantes et bedre sted enn dette, førte det til strofen: «A better place where I can receive my mother's kiss. A place so full of love. Somewhere up above. So open up the doors of heaven, let me in». Er dette en lovsang, er det sannsynligvis den råeste, mest slentrende, muligens også mest desperate og lengselsfulle vi noen gang har hørt. At Williams i forrige låt, «Death Came», med full tyngde er blitt rammet av bortgangen til en nær venn, kan ha forsterket ønsket om et gjensyn utenfor dette livet.
For likevel å kunne holde hjulene i gang ennå en stund her på jorden, ber hun pent i avslutningslåten «Faith & Grace»: «Just a little more faith and grace to help me run this race, that's all I need».
