Kultur

Mørk desembernatt

Knut Reiersrud og Iver Kleive er uenige om det er gitaren eller orgelet som dominerer på juleplata «Natt i desember». Begge instrumentalistene sier de kan bli grepet av budskapet i sangene.

Knut Reiersrud trodde ikke han skulle lage flere juleplater. Med Rosa frå Betlehem fra 1992, hvor han la gitartoner til Sondre Bratlands stemme i fødselskirken i Betlehem, var det liksom ikke mer å si.

– Jeg tenkte at det fikk være mitt bidrag til julemusikken. Ferdig med det. Etter å ha fabulert rundt musikken vi gjorde med Sondre i 26 år, fikk jeg likevel lyst til å utvikle denne stemningen ved å gå dypere inn i det meditative, sier Knut Reiersrud.

– Jeg har spilt julemusikk med kor, solister, instrumentalt – og har egentlig gjort alt. Men når Erik Hillestad ringte, skjønte jeg at han hadde noen nye ideer. Og da var det ikke meg imot å prøve det ut, sier Iver Kleive.

LES MER: Salmer ved reisens begynnelse

Grepet.

Med på Natt i desember er blant annet «Kling no klokka», «Deilig er jorden», «Stille natt», «Jeg synger julekvad» og «Jeg er så glad hver julekveld». Sanger hvor julebudskapet står sentralt.

– Betyr tekstene i sangene dere spiller noe for dere?

– Det viktigste er at jeg har troen på det jeg selv spiller. Den innstillingen synes jeg er en god måte å leve på som kunstner. Men da vi kom til «Jeg synger julekvad», ble jeg likevel grepet av innholdet i sangen. De medmenneskelige og poetiske ordene jeg kjente så godt, gjorde noe med meg, sforteller Knut Reiersrud.

– For meg handler disse julesangene om undring, mest over Jesu fødsel. Når jeg kan fabulerer over slike sanger, opplever jeg at jeg nærmer meg utgangspunktet. Da jeg spilte inn mitt eget julealbum, Hyrdenes tilbedelse, følte jeg at skjønte litt mer av hva jula egentlig dreier seg om.

LES MER: Indiske kristne arrestert for å synge julesanger

Ingen konflikt.

Produsent på Natt i desember, Erik Hillestad, kaller sangene på plata for «vakre bautaer over den langvarige sivilisasjonskollisjonen mellom europeisk kirkemusikk og afroamerikansk rytmikk og tonefølelse.»

– Jeg har frigjort meg fra slike motsetninger, slike termene. Jeg spiller bare det jeg hører inni hodet mitt. En slik konflikt mellom to musikktradisjoner, blir som å si at det er konflikt mellom en fyrstikk og riveflaten på en fyrstikkeske: Begge deler er jo nødvendig for å få lys og varme. På denne plata prøver jeg å tenne fyrstiken så sakte som overhodet mulig, for å få en lavmælt varme, sier Knut Reiersrud.

– Jeg er en enkel mann fra landet, og sier som Sputnik: «Eg berre spelar eg». Jeg filosoferer aldri rundt hva slags musikk jeg spiller, om den kommer fra den ene eller andre tradisjonen, sier mannen som er en av Norges fremste Bach-tolkere, men som også har bidratt på en lovsangs-CD med Pinsekirken i Bærum.

Nei fra Odense.

Iver Kleive og Knut Reiersrud har mange års erfaring med å lage mektig lyd i danske katedraler. Duoens trilogi Blå Koral (1991), Himmelskip (1996) og Nåde over Nåde (2006), ble spilt inn i Odense kirke. Hvorfor Natt i desember blespilt inn i Haderslev kirke i Syd-Jylland, har Iver Kleive svaret på.

– Opprinnelig skulle vi spilt inn plata i Odense, men vi fikk ikke lov. Organisten deres ville ikke at orgelet og kirken skulle brukes til plateinnspillinger, kun live-musikk. Det ble en sak i Jyllandsposten av det. Intern uenighet i menigheten også, skjønte jeg. Men Haderslev ble vi ønsket hjertelig velkommen, forteller Iver Kleive.

LES MER: Finner trøst i musikken og kirken

Uenige musikere.

Kleive understreker at både kirkene Odense og Haderslev har orgler i den ypperste Europa-klassen. Knut Reiersrud mener at det er orgeltonene til Iver som er det bærende elementet på Natt i desember.

– Min gitar blir mest som en ekstra pipe på orgelet. Likevel opplever jeg at gitartonene i slike omgivelser fyller rommet på en spesiell måte. Den spesielle takformasjonen i Haderslev kirke fører til en tredimensjonal klang, som gjør at jeg får en slags dokumentarisk følelse når jeg spiller, sier Knut Reiersrud.

Iver Kleive blir først stille når han hører Reiersrud si at gitaren bare er en ekstra pipe på orgelet.

– Det der stemmer jo ikke! Jeg ligger jo bare og vaker rundt Knuts soloer. Erik Hillestad ville ha den stille, mørke stilen, og ikke orgel-action av noe slag. Jeg fulgte bare lydig ordre, smiler Kleive.

Mannen som i mange år var organist i Helgerud kirke i Bærum, fikk imidlertid gjennomslag for tonefølget til «Desember i Praha».

– Jeg var i Praha sammen med koret mitt, Requiem. Kona mi var med, og hun tok seg en tur til det jødiske kvarteret. Der så hun ei lita sjappe som solgte de spilledåser, og hun falt for en spesiell melodi. Det gjorde jeg også, da jeg fikk ghøre den. Det er en vakker, melankolsk jyddisk folkemelodi, som jeg lagde arrangement til. Den spilledåsemelodien gir meg mer enn julestemning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur