– Mine bøker er bønner til Gud

– Min første åndelige opplevelse hadde jeg da jeg som syvåring skar meg på en knust flaske med ripssaft i kjelleren. Jeg kuttet hovedpulsåren, og jeg var nær ved å forblø. Jeg hadde en nær døden-opplevelse, og så meg selv utenfra. Jeg så mine foreldre og husene – det hele var så fredelig og fint. Jeg fikk en fornemmelse av det guddommelige, som jeg ellers ikke fant i min barndom. Og slett ikke i kirken, sier Jon Fosse i et intervju med Kristeligt Dagblad.

Han forteller om barndomsopplevelser som gjorde at han tok avstand fra kristendommen.

LES MER: For Jon Fosse viser Gud seg ved fortvilelsens grense

Hykleri

– Jeg foraktet både det som ble sagt på bedehuset, det presten forkynte i kirken og hele kulturen rundt det kristne. Det var løgn og hykleri. For ingen levde opp til det de sa. Men de truet barn og unge med helvete, om de ikke trodde på akkurat samme måte som de selv gjorde, sier Fosse.

Jon Fosse meldte seg ut av statskirken som 16-åring.

LES OGSÅ: Forfatteren Jon Fosse fant troen. Teologen Eskil Skjeldal mistet den.

Maoister og misjonsfolk

– På 1970-tallet leste jeg bøker som førte meg i marxistisk retning, og ble en slags ateist. Jeg kalte meg nok agnostiker. Man kan jo aldri være sikker på det ene eller det andre, å være glødende ateist er også en tro. Jeg betraktet undrende maoistene på venstresiden, de var ufattelig dominerende den gangen, men akkurat like sterkt troende som dem jeg hadde tatt avstand fra. Maoistene minnet meg sterkt om misjonsfolkene jeg hadde flyktet fra, forteller Fosse.

Tredve år gammel hadde Jon Fosse en religiøs opplevelse som åpnet for troen.

– Jeg hadde en mystisk opplevelse av at alt hang sammen. Jeg kjente på en måte alt på en gang. Slike opplevelser kan man ikke fortelle meningsfullt om, men jeg visste at opplevelse var sann. Jeg hadde fått en ny innsikt, forteller han til Kristeligt Dagblad.

For tre år siden konverterte han til katolisismen.

LES MER: Forfattar Jon Fosse gjer minst mogleg ut av jula

Konvertitt

– Det har vært en lang reise fra et indre lys til å være en del av en kirke som legger så sterk vekt på sakramenter, liturgi og hele den utvendige del av kristendommen. Lutherdommen ligger for meg i et slags ingenmannsland, sier Fosse til den danske avisen.

Fosse forteller at troen har beholdt en kjerne i troen.

– Men den har fått et nytt ansikt – og ansiktet er naturligvis Jesus. Før hadde jeg problemer med den kristne grunnfortellingen. Jeg opplever et Kristusnærvær i den katolske messen. I den protestantiske messen har troens mysterium ingen betydning. Den katolske kirke har klart å holde trosmysteriet levende i 2000 år. Den protestantiske kirke dytter bort mysteriet og vil rasjonalisere og forklare alt. Men troen kan ikke forklares, sier Jon Fosse.

Dette er ikke første gangen Jon Fosse snakker om tro og bønn. I boken Mysteriet i trua av Eskil Skjeldal snakker han om veien tilbake til en religiøs livsforståelse.