Kultur

Mer til fremragende forskning

Forskningsrådet har tildelt 1,5 milliarder kroner til ti nye sentre for fremragende forskning. – Hver krone henter inn tre kroner fra andre kilder, sier John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.

SFF-ordningen startet i 2002 og var blant annet avgjørende for at forskningen til May-Britt og ­Edvard Moser fikk Nobelprisen i 2014.

– De 19 sentrene som var i gang i 2016, fikk til sammen 315 millioner det året, en sum som økte til 1.274 millioner med tilskudd fra andre kilder, forteller Røttingen, som er Forskningsrådets administrerende direktør.

LES MER: Oppsiktsvekkende funn om de første esteriske uttrykkene

60 milliarder

Summen av offentlige midler og tilskudd fra næringslivet gjorde at vi i Norge i 2015 forsket for cirka 60 mrd. kroner. På statsbudsjettet for 2017 er 34,5 mrd. øremerket forskning, SFF-midlene er en av mange tilskuddsordninger som fordeles av Forskningsrådet. De offentlige tilskuddene har økt med 50 prosent de siste ti årene, og det er bred politisk støtte for satsingen.

Det var 150 søknader til SFF-ordningen i siste runde.

– Det gledelige er at vi nå har så mange forskningsmiljøer på høyt nivå, de aller fleste søknadene var relevante og hadde kvaliteter som kunne gjort seg fortjent til støtte. Det sier noe om det både topp-potensiale og bredde innen vår egen forskning i dag, sier Røttingen.

Dårlig oljepris

Lavere oljepris gjør at mer midler styres inn mot forskning.

– Vi må finne alternativer til oljeøkonomien. Dårlig oljepris blir et incitament for å styrke forskningsinnsatsen, vi må ta inn over oss den grønne omstillingen og klimaforliket legger også føringer for å innrette oss vekk fra en oljebasert økonomi og over i en bredere økonomisk plattform. På sikt vil forskningen bidra enda sterkere til samfunnsøkonomien, mener han.

Han påpeker tverrfaglighet som en viktig tendens.

– Grunnforskning må nødvendigvis bli ganske snever og spiss, men vi ser økende interesse for å tenke ut av egne båser. Det kan berike både i kunnskap og ­metode, sier han.

Det er lettere å måle hopplengder enn forskningsresultater, men ett verktøy er å måle antall publikasjoner og siteringer ­internasjonalt.

Resultatmåling

– Der har vi en klar økning. Vi publiserer mer, det tas flere doktorgrader og vi har spydspisser som blir lagt merke til. Forskning innebærer risiko, vi må våge – og noen prosjekter vil feile. Men det å feile er også nyttig for unngå fremtidige blindspor, mener han.

– Det er også blitt lov å premiere de flinkeste av de flinke, og norske forskere går oftere i allianse med utenlandske miljøer. 2/3 av våre vitenskapelige artikler er gjort i samarbeid med forskere fra andre land.

Mer til 
fremragende ­forskning

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur