Mer cannabis på skjermen

TV-serier som «High Maintenance» kan normalisere bruken av cannabis, mener Gry Cecilie Rustad, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO. Serien, som handler om en mann som selger hasj i New York, er en av flere populære amerikanske TV-serier der narkotiske stoffer spiller en betydelig rolle. I «High Maintenance» følger seerne­ hovedpersonen­ på leveringsoppdrag til storbyens underholdende­ persongalleri. Serien bryter med stereotypiene om hvem bruk
erne er, ifølge Rustad.

– Man ser at det ikke bare er hippier, ungdommer eller fattige som røyker – «alle» gjør det, sier forskeren med doktorgrad på amerikanske tv-serier.

Hun mener at «High Maintenance» ikke nødvendigvis handler om hasj, men at serien viser hvor stort tverrsnitt av den amerikanske befolkningen som røyker, «alt fra hipstere og småbarnsforeldre til kontoransatte».

Legalisering

Den siste tiden har Vårt Land omtalt debatten knyttet til legalisering av narkotika. En rekke norske ungdomspartiledere tar til orde for å legalisere bruken av ulovlige rusmidler som hasj og andre narkotiske stoffer. På lederplass tirsdag skrev Vårt Land at det er «grunn til å tro at legalisering vil føre til større tilgjengelighet, mer sosial aksept, og mer bruk». Rusbruk har lenge vært en del av det populærkulturelle uttrykket både i musikk og film. Men nå dukker bruken av cannabis stadig oftere opp i TV-serier, som «Disjointed», «Broad City» og den kortlivede «Mary + Jane». Blir vi påvirket av det?

– Slike serier kan kanskje senke­ terskelen for å starte med cannabis. For de aller fleste vil det være helt fjernt, og ikke ha noen påvirkningskraft. Likevel tror jeg at det virker normaliserende, alt i alt, simpelthen fordi man ser flere folk som røyker hasj, sier Henrik Natvig, som er førsteamanuensis i sosial- og helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

Han mener likevel bildet ikke er svart-hvitt – det er størst risiko­ for at serier påvirker dem som identifiserer seg positivt med karakterene­ på TV. Han er usikker på i hvilken grad rusbruk på TV påvirker seerne.

– Vi får så utrolig mye påvirkning fra TV og film, uten at vi forandrer oss så mye av den grunn. De fleste har sett utallige mord på TV, uten at det skjer flere mord. Men det kan flytte noen grenser over tid. Serien «Breaking Bad» handler for eksempel om en kjemi-
lærer som selger dop, men jeg tror ikke dette er noe som påvirker mange, snarere tror jeg folk oppfatter det mer som en røverhistorie, sier Natvig.

LES OGSÅ: De unges 'rusrevolusjon'

Liberalisering

Med strømmetjenester som Netflix og HBO blir TV-tilbudet større, og TV-seriene flere. Bare i 2018 produseres det 500 nye tv-serier i USA. Med mer tv, blir det større rom for hasjbruk på skjermen enn tidligere. Rustad mener den største endringen skjedde da man fikk kabel­-TV i USA.

– De røyket for eksempel ganske ofte i «Six Feet Under». Det føyer seg inn i en linje av mer liberale TV-programmer som dukket opp sammen med kabelselskapene. De nye kanalene trengte ikke å forholde seg til de strenge reglene innenfor nettverks-TV, og da ble det mer av alt som tidligere ikke hadde vært på skjermen, sier Rustad.

– Tidligere var det jo verken sex, banning eller rus på amerikansk TV. Det var også langt sjeldnere at karakterer hadde minoritetsbakgrunn. Tilbudet er nok mer mangfoldig nå, på alle måter. Hasjbruk er en del av det.

– Har fremstillingen endret seg over tid?

– Det følger samfunnsendringene. Hvis man ser på eldre norske filmer, finner man utrolig mye røyking og alkoholbruk i dem. I dag er det langt mindre tobakksrøyking­ i norsk TV og film, i tråd med at færre røyker etter tiltak som røykeloven og røykeslutt-kampanjer. Olsenbanden-filmene viste for eksempel mye røyking og drikking, selv om de var familiefilmer.

Rollemodeller

Den amerikanske psykologen Albert Bandura er kjent for å vise at sosial læring i stor grad skjer ved at vi ser på andre, gjennom såkalt modellæring. Dette kan også være «andre­» som vi ser på TV. I et sosial-
psykologisk eksperiment i 1961 viste han at barn som så et voldelig TV-klipp, ble mer voldelige mot en oppblåsbar dukke, enn barn som ikke hadde sett det samme klippet. Dette sto i sterk kontrast til datidens forståelse av voldelig TV, som mange trodde virket forebyggende, gjennom en katharsis-effekt, basert på psykoanalytiske ideer. NRK-serien «Skam» er blant annet basert på Banduras idé om at man kan skape­ sosial endring ved å konstruere positive rollemodeller som seerne identifiserer seg med.

– Bandura viste at når vi identifiserer oss med andre, er det nesten som om vi skulle handlet selv, noe han kalte modellæring. Dette prinsippet brukes mye innenfor reklame, og også innenfor forebygging og folkehelse, sier Natvig.

Han mener denne typen påvirkning­ forekommer stadig mer, fordi psykologiske mekanismer har blitt bedre kjent og brukes oftere i TV og reklame.

– Det er ikke uten grunn vi har reklameforbud mot tobakk. Men modellæring krever karakterer vi identifiserer oss med, ellers kan det virke mot sin hensikt. Personer som ikke likner oss selv, identifiserer vi oss mindre med, og da er også påvirkningskraften liten. Det er ofte sånn at vi tenker at «det vil aldri skje meg» hvis modellen er langt unna oss selv, sier Natvig.

LES OGSÅ: Frykter at avkriminalisering skaper ruskultur

Flytter grenser

«High Maintenance» har et brokete persongalleri, og er levende fortalt. I enkelte­ av episodene er det dop-langeren som fremstår som den mest hederlige karakteren. Slik skriver den seg også inn i legaliseringsdebatten fra de siste årene, der interesseorganisasjoner og ulike politiske fløyer ønsker å avkriminalisere bruk og salg av cannabis.

– Forholder man seg anner-
ledes til denne debatten i USA enn i Norge?

– I USA er det politiske landskapet mer polarisert, og å være for ruslegalisering er ofte en måte å posisjonere seg på den liberale siden, for slik å vise motstand mot de kristenkonservative bevegelsene som bidro til å stemme frem Trump, sier Rustad.

Hun peker på at kulturen rundt cannabis-bruk er annerledes i USA enn i Norge, og mange amerikanske ungdommer røyker cannabis i større grad enn de drikker alkohol. Men cannabis dukker også opp i norske TV-serier, som da Even besøker Isak første gang og de røyker sammen i serien­ «Skam».

Natvig er skeptisk til en ved-varende normalisering av cannabis:

– Hvis det blir dagligdags å se folk røyke hasj, øker det sjansen for å flytte grensene. Jeg synes­ ikke det høres bra ut dersom hasjbruk får en rosenrød fremstilling, fordi langvarig bruk kan føre til at man blir sløv og tiltaksløs.