Mener regissøren at norske syklister og skiløpere er juksemakere i idrettens gigantiske falskneri?
Det finnes muligens gode hensikter i den svarte komedien om en syklist som tilstår dopingmisbruk. Men de triller av veien lenge før filmen er i mål.
Grete Stein (Agnes Kittelsen), til venstre, og Kim Karlsen (Silje Salomonsen) er to tidligere proffsyklister som ikke angrer at de dopet seg på 1990-tallet. Skal vi bare le av dem? Her blir Grete Stein intervjuet av Dagsrevyens Jon Gelius. (Foto: Filmweb)
De siste års dopingskandaler i internasjonale sykkelløp, skirenn og andre idretter gir all grunn til å lure på hvem som er neste mann eller kvinne til å bli avslørt.
Ifølge vaskeseddelen til Hjelperytteren er manusforfatter og regissør Jannicke Systad Jacobsens ambisjon «å gi et humoristisk skråblikk på hvordan vi omfavner våre idrettshelter, men lar dem stå alene når det stormer som verst». I reklamestoff for filmen brukes ordene «blod, svette og krokodilletårer».
Men det Systad Jacobsen gjør, er å skildre 39 år gamle Kim Karlsen, en tidligere kvinnelig proffsyklist som – etter å ha fortalt offentlig om sin bruk av det prestasjonsfremmende hormonet EPO – slett ikke angrer fordi «alle jo gjorde det» på 1990-tallet.
Bestill abonnement her
KJØP
