Mener ­regissøren at norske syklister og skiløpere er juksemakere i idrettens gigantiske falskneri?

Det finnes muligens gode hensikter i den svarte komedien om en syklist som tilstår dopingmisbruk. Men de triller av veien lenge før filmen er i mål.

Grete Stein (Agnes Kittelsen), til venstre, og Kim Karlsen (Silje Salomonsen) er to tidligere proffsyklister som ikke angrer at de dopet seg på 1990-tallet. Skal vi bare le av dem? Her blir Grete Stein intervjuet av Dagsrevyens Jon Gelius. (Foto: Filmweb)

De siste års dopingskandaler i internasjonale sykkelløp, skirenn og andre idretter gir all grunn til å lure på hvem som er neste mann eller kvinne til å bli avslørt.

Ifølge vaskeseddelen til Hjelpe­rytteren er manusforfatter og regissør Jannicke Systad Jacobsens ambisjon «å gi et ­humoristisk skråblikk på hvordan vi omfavner våre idretts­helter, men lar dem stå alene når det stormer som verst». I reklame­stoff for filmen brukes ordene «blod, svette og krokodilletårer».

Men det Systad Jacobsen gjør, er å skildre 39 år gamle Kim Karlsen, en tidligere kvinnelig proffsyklist som – etter å ha fortalt offentlig om sin bruk av det prestasjonsfremmende­ hormonet­ EPO – slett ikke ­angrer fordi «alle jo gjorde det» på 1990-tallet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP