Mener historikere overser det de ikke forstår

Den religiøse dimensjonen overses når man beskriver skiftet fra norrøn tro til kristendom. Det hevdet forfatter og historiker Øystein Morten i gårsdagens avis. Morten har jaktet sannheten om Olav Tryggvason, og foreslår 18-årsgrense på vår vikinghistorie.

Mest sverd, lite tro

Idar Kjølsvik er for tiden gjesteprofessor ved Princeton Theological Seminary. Han mener Øystein Morten har svært gode poeng. Når det gjelder trosskiftet mener han mange historikere toner ned de positive sidene ved samfunnsendringene.

– Vi har tre typer misjon, kultur-, ord- og sverdmisjon. Kulturmisjonen var nok den viktigste, men i historiefremstillingene ser det ut som om det bare var sverdmisjon som ble bedrevet.

Han gir Morten rett i at historikerne har tonet det ned, og tror det skyldes mangel på forståelse.

– Du ser det du forstår, og så fortrenger du eller legger ikke merke til det du ikke forstår, sier Kjølsvik i en melding fra USA.

Trønderske haugianere er glemt

Når han ikke er ved Princeton, er teologen Kjølsvik professor ved Nord universitet. Et annet eksempel der han mener historikere overser religion er Trøndelags Historie utgitt i 2005 som et storverk til tusenårsskiftet, tre tjukke bind.

– Men det inneholder nesten ingenting om tro, selv om det har formet Trøndelag i større grad enn mange andre landsdeler. Hans Nielsen Hauge betød også mye for store deler av Trøndelag der han startet bedrifter over en lav sko. Haugianerne sto bak sykehusene i både Levanger og Namsos, og mye mer, men han nevnes knapt i Trøndelags historie, sier Kjølsvik.

Også Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) får kritikk. Senteret forvalter Olavsarven på vegne av nasjonen.

– I SNKs prosjekt dyrkes vikingtiden, og det er ikke den kristne Olav som får plass, men den brutale vikingkongen. Et eksempel er det fantastiske langhuset som er bygd. Her er det brukt meget store ressurser. Men det er null kristent, og det norrøne forherliges, sier Kjølsvik.

Spillet om Spelet

Heller ikke i opplegget for barn, finner han noe kristent. Han har selv fulgt SNKs kirkeomvisninger flere ganger.

– Da latterliggjøres underet, helbredelsene, Olavssteinen og så videre. Man legger vekt på at det er «myter» vi bygger på, at alt er usikkert. Kultursenteret gjør alt de kan for å fjerne alt religiøst fra trosskiftet og Olavsarven. Det hele handler liksom om småbrukere og bønder, mener han.

For tiden pågår det en kamp om Stiklestadspelet om Heilag Olav. Sviktende publikumstilstrøming og anstrengt økonomi har gjort at direktør Anne Marit Mevassvik foreslo å ikke spille neste år. Forslaget vakte bråk og er trukket. Et annet forslag er å veksle mellom å spille tradisjonelt et år og mer nyskapende det neste. Kjølsvik tror stridens kjerne er hva slags historie-skriving man ønsker.

– Folket i Verdal og Trøndelag vil ha Spelet baser på Snorre. Nemlig som en verdiladet fortelling om brytningen mellom en utilstrekkelig norrøn tro og en bedre og sterkere kristen tro. Slik vil imidlertid ikke museum og kultursenteret ha det, og kvier seg nå for å vise det originale Spelet der helligkongen og kristendommen vinner til slutt, mener Kjølsvik.

Skolebøker lite undersøkt

Han har ingen illusjon om at det finnes en historisk korrekt framstilling av historien om kristningen av Norge.

– Som all historieskriving er den et bevisst valg ut ifra verdier og livssyn vi har i dag. Og dėt bør vi alle være oppmerksomme på, enten det er snakk om Snorre, Bibelen eller en Napoleons-krig, sier han.

– Hvor godt vil du si vi blir gjort kjent med norrøn religions skyggesider gjennom skoleverket?

– KRL og historiebøkene er ikke undersøkt med dette for øye, men det burde ha vært gjort. Jeg tror ikke de har med hverken det norrønes brutalitet eller de kristne verdiene i noen særlig grad. Men jeg har ingen studie på det, svarer han.

Unødvendige fronter

Steinar Bjerkestrand er enig med både Øystein Morten og Idar Kjølsvik når de etterlyser en sterkere vektlegging av trosaspektet i historieskrivingen. Han ser imidlertid ikke at det er nødvendig å etablere sterke fronter.

LES OGSÅ: SNK svarer på kritikken

Bjerkestrand gikk nylig av etter mange år som direktør for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

– Etter å ha jobbet med Olav den Helliges historie i mange år, ser jeg at historikere har en tendens til å legge vekt på den sekulære siden av historien og mindre på den religiøse kraften i folks tankeverden, sier Bjerkestrand.

Visst var det penger å tjene på å gi seg med på korstogsvandringer, men han minner om at det var mange som gikk pilegrim drevet av idealisme og religiøs tro.

– Også i utviklingen av lovverket ser du den religiøse påvirkningen. Den norrøne tingtradisjonen stod sterkt, men erkebiskop Eystein innfører en lovtenkning der humanismen og det enkelte menneskets verdi står mye sterkere. Det er det Spelet om Heilag Olav handler om når kampen står om ikke å sette barn ut i skogen, minner Bjerkestrand om.

Les mer om emnet:

• Erling Rimehaug: Kanskje vi ikke ble kristnet med sverdet?

• Tore Skeie: Omfanget av brutaliteten har overrasket meg

---

Trosskiftet

• Øystein Morten mener den religiøse dimensjonen overses når man beskriver skiftet fra norrøn tro til kristendom. (Vårt Land 4. nov.)
• Morten er forfatter og historiker, aktuell med boka Jakten på Olav Tryggvason (Vigmostad Bjørke)

---