Kultur

Historiker mener faget overser religion

Øystein Morten mener den religiøse dimensjonen overses når man beskriver skiftet fra norrøn tro til kristendom. Han har jaktet sannheten om Olav Tryggvason, og foreslår 18-årsgrense på vår vikinghistorie.

I jakten på sagakongen kommer han til Danmark og til Harald den gode som i 963 omvender seg til kristendommen. Hvorfor gjorde han det? Også Olav Tryggvason, som kanskje ble født samme år, må ha kjent til begge religionene. Også han stod overfor det samme valget som svigerfaren, kong Harald.

Tvunget til tro?

Det vanlige svaret er at Harald følte seg truet til det. Morten påviser at noen slik trussel ikke forelå. Hva var da motivet for å bytte ut den gamle troen?

Som religionshistoriker undrer han seg over at den religiøse dimensjonen overses i forbindelse med religionsskiftet i vikingtiden. Overgangen er ofte sett på som en rent politisk beslutning, som om 900-tallets konger og høvdinger tenkte som moderne statsvitere. Var ikke disse menneskene virkelig religiøse?

«Religion handler liksom aldri om religion! Kan vi se bort fra at han rett og slett hadde vurdert de to religionene mot hverandre og hadde kommet frem til at Kristus representerte mektigere og bedre krefter enn Odin?»

Slik skriver Morten i boka som er hans tredje i en serie om norske konger. Tidligere har han jaktet på Olav den hellige og Sigurd Jorsalfare.

Forfatter og historiker Øystein Mortens ambisjon er å forene rollene - kildearbeid på doktorgradsnivå med fortelling på thrillernivå.

Kildene presser i en retning

– Du kommer med kraftig kritikk av eget fagmiljø?

– Ja, det er påfallende at det er sånn. Samtidig er det slik fordi kildene ikke gir oss noe annet. I sagaens framstilling diskuteres valget av religion, men på et pragmatisk nivå, ikke om de tror på dette eller ikke. De må jo ha trodd, tenker jeg, og tror svaret er å finne i det de kristne misjonærer også sier. De godtar at de norrøne gudene og demonene eksisterer, men som djevelens redskaper: Vi har et nivå over dette som dere ikke har kjent til, sier misjonærene, og det er Kristus som faktisk er sterkere.

Slik mener Morten det kan være et poeng at de trodde på begge religionene som forskjellige aspekter av det samme universet.

– Det er altså ikke slik at de gikk fra en religion de ikke trodde på til en annen de ikke trodde på?

– Det framstilles ofte slik, og at de valgte den religionen som dyrker én konge og ikke en religion som støtter tanken på mange småkonger. Jeg tror ikke de tenkte slik. Det er dagens historikere som tenker om datidens konger som om de var statsvitere. Samtidig skjønner jeg at man tenker slik fordi kildene gir oss så lite religiøse grublerier.

Forteller om begravelse med menneskeofring

Det eneste tidsvitnet Øystein Morten har funnet fra en som har gått fra norrøn til kristen religion er Olav Tryggvasons skald Hallfred Vandrådeskald. Han lar religionene bryte mot hverandre i vers der han er blitt en kristen og fremdeles tror på de gamle gudene.

– Slik gjøres norrøn religion til en slags underavdeling av kristendommen.

Skandinaviske skildringer av førkristne ritualer er ikke å finne. Tidligere trodde vi at utenlandske kilder overdrev for å demonisere en hedensk religion. Nye arkeologiske funn støtter kilder som araberen Ahmad Ibn Fadlan. I 921 beskrev han en begravelse blant skandinaver i Russland. Den inneholdt masseslakt av dyr, voldtekt, rus og menneskeofring.

– Hvorfor kan vi ikke konkludere med at religionsskiftet representerer et framskritt? spør Morten i boka.

– Vi har en berøringsangst for å kritisere fremmede kulturer. Den sitter dypt i meg. Her har du faktisk en kultur og en religion som sammenligner seg selv med rovdyrene og sine fiender med byttedyrene. En religion som driver med menneskeofring og har begravelsesritualer som må betraktes som de reneste massenedslaktninger av dyr, voldtekter og menneskeofring, sier han.

KONTRASTER: Når han foreslår 18-årsgrense for vikinghistorien, er det fordi de norrøne gravferdsskikkene er så groteske. De står i sterk kontrast til skjønnheten i skaldekunst og båtbyggeriet og treskjærekunsten i Osebergskipet, påpeker Øystein Morten. Foto: Vikingskipsmuseet / Wikimedia
Når han foreslår 18-årsgrense for vikinghistorien, er det fordi de norrøne gravferdsskikkene er så groteske. De står i sterk kontrast til skjønnheten i skaldekunst og båtbyggeriet og treskjærekunsten i Osebergskipet, påpeker Øystein Morten.

Vil innføre 18-årsgrense på vikingskipsmuseet

Morten ser hederlige unntak, men mener dette er overflatisk behandlet i vår historieskrivingen i dag.

– Det pussige er at både vikingtid og norrøn religion behandles som emner som passer seg for barn. Vikingskipsmuseet bør fortelle hele sannheten og innføre 18-årsgrense.

Hva blir det så igjen av Olav Tryggvason, kongen som er sentral i feiringer av både kristenrett og byen Trondheim.

– Det burde være Håkon Ladejarl som stod på søyle i Trondheim, sier Morten.

Når han har fulgt Olav Tryggvason og svogeren Svein Tjugeskjegg til England, kan han hele tiden legge vekk sagaen og forholde seg til samtidige kilder. Det er fortellingen om unge konger med mål om å rane til seg mest mulig. De tilhører etter hvert et krigeraristokrati som besøker paven og gifter seg inn i euroepiske kongehus.

###
Jakten på Olav Tryggvason av Øystein Morten gis ut i disse dager på Vigmostad Bjørke. Det er Mortens tredje bok. 

– Håkon Ladejarl burde stått på statue i Trondheim

– Når Olav kommer til Norge, har vi bare sagaene, sier Morten.

Sagaenes framstilling er etter et religiøst mønster der Olav Tryggvason er Johannes døperen og Olav den Hellige er Jesus. Olav Tryggvason er den som bereder grunnen for Olav den Hellige. Derfor tror man at han går i land på Moster fordi det peker mot at Olav den Hellige vedtar kristenretten der noen år senere. Han grunnlegger også Trondheim for å berede grunnen for at byen senere blir den hellige byen for Olav den Hellige.

Utgravingene i Trondheim viser at byen er grunnlagt lenge før Olav Tryggvason kommer dit. Byen tilhørte Håkon Ladejarl som også var den som samlet hele kyststrekningen i Norge.

– Han blir imidlertid sittende med svarteper siden han er den siste hedenske herskeren i hele dette området. Han får skurkerollen i sagaene, dør æreløs i en grisebinge og får verken ære for samlingen av Norge eller for å ha grunnlagt Trondheim, sier Øystein Morten.

Les andre saker:

På Jesu tid hadde ingen nordmenn hørt om Odin

Innførte Olav den hellige mer enn vold?

Danmarks første kirke gjenreist

Søker seg tilbake til vikingtiden

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur