Mener frykt for avbildning gir et feilaktig bilde av islam

– Muslimene i Norge er mangfoldige, og kommer fra ulike verdensdeler og kulturer. Jeg har hatt elever som har følt at deres tradisjon blir tilsidesatt fordi andres blir fremhevet.

Amina Selimović jobber på lærerutdanningen på Høgskolen Innlandet, og har tidligere undervist på både ungdomsskole og videregående.

– Som lærer, lærerutdanner, forsker og muslim er det flere innfallsvinkler jeg hele tiden sjonglerer.

Selimović er del av teamet som så vidt er i gang med arbeidet med nytt læreverk i religion og etikk, et fag for elever i tredjeklasse på videregående (Vg3).

Kapitlet om islam er det hun som er ansvarlig for. Hun er særlig opptatt av at fagets innføring i islam gjenspeiler bredden innen de ulike retningene i religionen.

– Vi skal gjøre vårt oppdrag som formidlere og undervisere, og det er å vise mangfoldet.

LES OGSÅ: – Hvordan skal skolen forholde seg til dette mangfoldet, spør Selimović i denne kronikken

Fagfornyelsen

Fagfornyelsen er en skolereform som trådte i kraft høsten 2020, som innebærer nye læreplaner i alle fag. Et av de viktigste elementene i reformen, er dybdelæring.

Fagfornyelsen er en tidkrevende prosess. Mens de nye læreplanene for 1.-9. trinn og Vg1 ble innført i høst, tar Vg3 først i bruk de nye læreplanene høsten 2022.

I forbindelse med fagfornyelsen, skrives det en rekke nye lærebøker – deriblant i Vg3-faget religion og etikk.

I den kommende læreplanen for faget, heter det at «elevene skal bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn, og med de ulike tradisjonenes indre mangfold».

Amina Selimović jobber på lærerutdanningen på Høgskolen Innlandet, og har hjemmekontor om dagen. Foto: Erlend Berge.

Interne samtaler

Også i den nåværende planen er det å «gjøre rede for ulike retninger i religionen» listet opp som et mål for opplæringen om islam.

Likevel mener Amina Selimović at dette ikke er tilfelle i praksis. Hun mener det gjennom undervisningen på skolen gis inntrykk av at et bildeforbud i islam er absolutt.

– Noen retninger krever at det skal være slik, mens andre har avbildninger som en sentral del av sin religionsutøvelse.

Når hun skal snakke om estetikk innen islam, mener Selimović at hun må vise frem eksempler, og at hun «ikke kan hoppe bukk over noe fordi noen mener det er feil».

– Å si at det finnes unntak blir også feil inngang, for det impliserer at det finnes et absolutt forbud. Da setter vi som lager lærebøker feil premiss, noe som har store ettervirkninger.

Selimović minnes da hun selv gikk på videregående, og ble vist bilder av Muhammeds himmelreise.

– Vi i klassen som var muslimer diskuterte hva vi syntes om dette. Om man fjerner enhver avbildning, fjerner man også interne samtaler muslimer kan ha – og muligheten til å bli kjent med andre uttrykk for å være muslim.

LES OGSÅ: Moskeer med støttebrev til norske lærere: – Ikke la ekstremistene sette dagsorden

En spagat

En annen som er med på arbeidet med det nye læreverket, er Christian Lomsdalen. Han er lektor i religions- og samfunnsfagene på Metis videregående skole i Bergen.

– Skal vi drive med karikaturer i skolen, må det være basert på faglig og pedagogisk gjennomtenkthet, som alt annet vi gjør i skolen. Det må være opp til læreren om hen velger å vise slike karikaturer, men det må være tydelighet fra skoler, statsråder og kollegaer på at det er innafor.

Også han bemerker at oppfatningen om at det er fullstendig forbudt å avbilde Muhammed, er uheldig.

– Det er det ikke en entydig mening om innenfor islam. Vi kan ikke la tankegangen om at all avbildning er forbudt vinne, men man skal heller ikke provosere for å provosere.

Lomsdalen mener nettopp diskusjoner som dette er noe av den spagaten faget står i.

– Faget forholder seg til enhver religion utenfra, samtidig som det skal oppleves som relevant og riktig, med respekt for alles tros- og livssyn. Det er en komplisert balansegang.

Han bemerker at det er en vesensforskjell mellom avbildninger og karikaturer, og at sistnevnte ikke nødvendigvis har noe å gjøre i religionsfaget. I diskusjonen om det endelige læreverket skal inkludere avbildninger eller ikke, vet han derimot hvor han plasserer seg.

– Jeg skal ikke forskuttere hva som ender opp i boken, men jeg opplever det som naturlig med illustrasjoner som også viser Muhammed. Og når jeg skal undervise om det angivelige bildeforbudet, er det naturlig med eksempler. Det er rart å diskutere et forbud uten å vise eksempler.

LES OGSÅ: Lærerens dilemma: «To dager før drapet på Samuel Paty sto jeg utenfor klaserommet med Charlie Hebdo»

Trygghet i klasserommet

Cathrine Tuft er i likhet med Selimović opptatt av viktigheten av mangfold, og mener skoleverket har forbedringspotensial.

– Tradisjonelt har vi vært dårlige til å vise mangfoldet innenfor islam. Når kristendommen er majoritetsreligion, har man en større forståelse av variasjonene innad. Det er vår rolle å tydeliggjøre det mangfoldet innenfor alle religioner.

Tuft er lektor ved Frogn videregående skole i Drøbak og underviser i blant annet religion og etikk. Hun er også med i arbeidsgruppa som skal lage det nye læreverket.

Tuft trekker frem Ahmadiyya, en retning innenfor islam som ikke anerkjennes av andre retninger innenfor religionen.

– En viktig del av læreplan er å forstå hvordan kunst er et uttrykk for religion. Det er en viktig del av det blant annet i Ahmadiyya.

Lektoren minner om at det er forskjell på å vise bilder som for eksempel blir brukt i en Ahmadiyya-moské, der tegninger er tillatt, og å vise karikaturer.

– Bør det være avbildninger av Muhammed i det nye læreverket?

– Jeg vet ikke om jeg vil svare ja eller nei på, men det er uansett viktig å spørre seg om intensjonen. Man kan presentere ulike retninger innen islam uten å gjøre det man vet kan oppleves om unødvendig provoserende for noen, sier hun, og bemerker at hvorvidt de skal ha med av bilder eller ikke, er et redaksjonelt spørsmål.

Cathrine Tuft påpeker også at hun mener at lærere må ha i bakhodet at det ikke er et politikkfag, men handler om religionsvitenskap og religionshistorie. Aller viktigst er det derimot med trygge rammer.

– Noe av det viktigste man gjør som lærer er å ha en god elevrelasjon og skape trygghet i klasserommet. Det er spesielt viktig for å kunne snakke om etikk og tro.

---

Fakta:

---