Prøveåpningen av bokhylla.no fant sted i 2009. Tallene fra i fjor viser at det fortsatt bare er syv prosent av oss som har forsynt seg. Tallet hadde likevel doblet seg på fire år.
Det vi velger mest er klassikere som Knut Hamsuns Sult. Dessuten klikker vi oss fram til praktiske bøker som for eksempel strikkeoppskrifter. Nasjonalbiblioteket er gull for slektsforskere, og riktig mange leter seg fram i de mange bygdebøkene.
Først av alle
Norge er først i verden med å digitalisere og tilrettelegge sin nasjonale litteraturarv på nettet. I 12 år har Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana digitalisert og slik gjort tilgjengelig bøker av Wergeland, Ibsen, Garborg, Undset, Vesaas, Wassmo, Bjørneboe og alle de andre som utga bøker fram til år 2000. (Du finner også Salmebok og Bibelhistorie, Vangsgutane og Asterix.)
De gir seg ikke med det. Nasjonalbiblioteket og rettighetshaverne representert ved Kopinor, vil i løpet av 2018 innlede samtaler om en mulig utvidelse av avtalen til å omfatte bøker utgitt senere enn 2000.
Dannelse
Du søker, klikker og leser. Så enkelt synes vår nye kulturminister Trine Skei Grande det skal være.
– Bred og enkel tilgang til litteratur på norsk er viktig for dannelse, demokratisk deltakelse, utvikling av språkfølelse og identitet, sa hun da bokhyllas fullføring ble markert av kulturminister Trine Skei Grande i går.
Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira Myhre peker på det han kaller en enestående kompetanse som er bygget opp rundt digitalisering i Mo i Rana.
– Mange sa det var umulig å gjennomføre og det vakte internasjonal oppmerksomhet da vi satte i gang, sier han nå.
Avtale
En kollektiv avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor sikrer kompensasjon til rettighetshaverne. Yngve Slettholm i Kopinor peker på den enkle og gode løsning som ligger i en lovkonstruksjon som kalles avtalelisensen.
– Den er som skapt for tilgjengeliggjøring av kulturarven i en digital tid, og internasjonalt er det nå mange som ser til de nordiske landene for tilsvarende løsninger, sier Slettholm.