«Det eneste jeg forlanger av mat, er at den ikke skader meg», skal den tidligere Monty Python-komikeren Michael Palin ha uttalt. Men maten er viktigere enn som så. Hver eneste dag tar vi en rekke valg rundt hva vi skal putte i oss. Kostholdsspesialisten Margit Vea er blant dem som nå slår et slag for maten som en viktig faktor for et godt liv. Hva vi velger å ha på tallerkenen, hevder hun har med vår psykiske, fysiske, ja, også åndelig helse å gjøre.
– Maten vi har på tallerkenen skal gjenspeile respekt for miljø, dyr og mennesker. Det er ikke bare snakk om den smaker godt. Hvordan vi forholder oss til mat, har også med respekten for skaperverket å gjøre – både til mennesker, dyr, og jorda. Ved å velge mat som gjør oss godt, kan vi få et bedre, muligens også lengre, liv, hevder Vea.
Under et foredrag i Sola menighet møtte hun Hilde Svela, som var like opptatt av hva vi fyller oss med av sang og musikk, som hun selv var av mat. De opplevde at de snakket om mye av det samme: Om å synge og spise seg glad og fornøyd, og til et mer meningsfylt liv. Nå har de slått seg sammen, og reiser landet rundt for å slå et slag for sunn mat og musikk.
– For meg er det viktig å løfte fram musikk som snakker sant om livet, som går til hjertet og videre ut i hendene og munnen. Da bør vi også være klar over hva slags kilde vi øser fra, om den er sann og god for hjertet og tanken, sier Svela.
LES MER: Matmangel rammer 150.000 nordmenn
Naturlig mat.
Duoen opp-lever at stadig flere fatter interesse for temaet de reiser rundt med. Foreløpig har de vært mest rundt i Rogaland, i kirker, menigheter, foreninger og lag, men har sett at interessen har spredt seg videre. De kaller konseptet sitt for et lavterskeltilbud,
– Ingen er for unge eller gamle. Om man er aktiv i en menighet eller ikke, spiller ingen rolle. Småbarnsforeldre oppfordrer vi til å ta med barna og babyene sine. Vi er veldig opptatt av mat og musikk for de aller minste også, sier Svela.
LES MER: – Tull å spise mindre fett
Kraftmat.
Så langt har likevel kvinner vist størst interesse.
– Heldigvis oppdager også stadig flere menn hvor viktig det vi putter i oss er. Menn er jo glad i mat, smiler Vea.
Det er ikke den fancy og dyre alternative maten hun snakker om, men den rene og naturlig maten som kroppen evner å bryte ned. «Død» mat full av konserveringsmidler er ikke bra, mener hun.
– Mat har ikke evig liv. Det skal vi heller ikke prøve å gi den, ved å bearbeide den for å bli mest mulig holdbar, slik tilfellet ofte er i dag. Da bare ødelegger vi maten, og vi får plastmat i stedet for kraftmat. Kroppen skal kunne bryte ned maten, hevder Vea, som synes det er ille hvor mye god mat som blir kastet, særlig med tanke på alle som sulter her i verden.
LES MER: Eldre vil ha rock'n roll
Grenseløs musikk.
For musikken er det annerledes – den brytes ikke ned så fort. Heller ikke når all annen kommunikasjon måtte forsvinne med demens, forsvinner sangene vi en gang har lært, ifølge Svela.
– Slik mat er Guds gave til menneskene, er også god musikk det. God sang i hjertet, og god mat i magen, tar vare på hjertet, sier den erfarne sangeren og musikklæreren.
Det at god sang og musikk ikke går ut på dato, har vært en viktig grunn til at hun har drevet med musikk hele livet, både som hobby og profesjonelt. I gymnastiden var hun pianist i Grødem menighet. Deretter gikk turen til musikklinja på Bibelskolen i Staffeldtsgate, og senere Universitet i Oslo, hvor hun studerte musikk mellomfag og storfag, og sosiologi grunnfag. Svela sang i Kor de Ville, deretter Oslo Gospel Choir. Feltarbeidet til hovedfaget i musikk gjorde hun i en menighet i New York – om musikk brukt som et redskap til å skape enhet og fellesskap i et multikulturelt miljø.
– Musikken lever på tvers av alder og kulturelle, sosiale og religiøse forskjeller. Den er en nistepakke for hele livet, hevder Svela.
LES MER: Økt levealder siden 1980
Kall om kosthold.
Kjell Markset forlot jobben som leder for KRIK (Kristen Idrettskontakt) og idrettsprest i Oslo bispedømme for å kunne jobbe på heltid med mye av det samme som Hilde Svela og Margit Vea nå reiser rundt og presenterer.
– Etter at jeg i nære relasjoner hadde sett hvordan maten vi spiste påvirket livene våre psykisk, både i relasjoner og i tros-livet, opplevde jeg det som et kall å jobbe videre med dette. Får vi orden på tarmen og magen vår, faller mye annet på plass også. Dette er en av de største utfordringene våre i dag, både i kirke- og menighetssammenheng, men også ellers i samfunnet.
Ifølge Markset handler det om å finne tilbake til god, næringsrik basiskost, slik han hevder den flere steder også er beskrevet i Det gamle testamente: Fisk, grønnsaker, honning, melk og vårt daglige brød. Men den moderne og pasteuriserte søtmelken, eller det glutenberikede kjøpebrødet, kan gi problemer for flere mager, hevder Markset.
Surmelk og syrnet brød, derimot, slik det ble laget i gamle dager, hevder han for mange fungerer langt bedre. For å få det brødet familien hans selv ønsket seg, lanserte han likegodt sitt eget havre- og frøbrød i samarbeid med sønnen Kjell-Christian.
– Spiser vi fornuftig og naturlig, blir vi mer naturlige, og mer i balanse med oss selv, med andre mennesker og med Gud. Det hjelper kanskje ikke så mye å be eller håpe på helbredelse, hvis man fortsetter å proppe i seg sukker og godteri? spør 59-åringen som har mottatt både Menighets-fakultetets ærespris og Vårt Lands Petter Dass-pris for sitt arbeid med KRIK.
LES MER: Mener musikk kan hjelpe oss gjennom traumer
Åndsvesener.
Lege, forfatter og musiker Audun Myskja er faglig leder for implementering av musikkbasert miljøbehandling i regi av Helsedirektoratet. Han har forsket mye på musikkens funksjon hos personer med demens, men også på hvordan den virker på friske mennesker i alle aldre.
– Siden hørselssansen er det første vi mennesker får, allerede i mors liv, og er det siste vi mister før vi dør, er det ikke så rart at musikken får prege oss gjennom hele livet. Den aktiverer oss, setter stemninger for oss, trøster oss.
Myskja er forsiktig med å hevde at noe musikk er oppbyggelig, mens annen musikk er skadelig. Det handler mer om hvordan man bruker musikken.
– Mange i vår tid er overdoserte på sanseinntrykk, det gjelder også musikk. Derfor trenger vi å bruke musikk presist, slik at den kan hjelpe oss å mestre livene våre i en hverdag der mange opplever økende krav. Rett og slett bruke musikk som selvregulering av stress og sinnsstemning, sier han.
Myskja er ikke i tvil om at musikk også kan fungere slik at mottakeren får en åndelig opplevelse, og at det kan forsterke bildet av noe guddommelig i tilværelsen.
– Musikk kan løfte mennesker ut av tanken på at vi bare er et darwinistisk organ i dyreriket, men noe større og viktigere, ja, åndsvesener.