Malte på åndenes befaling

Inntil for få år siden var den svenske kunstneren Hilma af Klint (1862–1944) helt ukjent. Nå er utstillingene med verkene hennes blitt de meste sette noen sinne ved det anerkjente Solomon R. Guggenheim-museet i New York. 600.000 så utstillingen, som nylig ble avsluttet.

Den svenske museumsdirektøren som til høsten overtar mange av Klint-bildene, mener kunstneren presenteres annerledes i dag enn da verkene først ble vist ved Moderna Museet i Stockholm i 2013.

– Den gang var det som om man ikke ville si for mye om det åndelige, sier Onita Wass ved Millesgården rett utenfor Stockholm.

Budskap

Utstillingen i 2013 var starten på Klint-bildenes suksess, en som har fått kunstkritikere til å uttale at heretter «må alt skrives om». Hilma af Klint malte abstrakte bilder allerede i 1906, altså før sine mer kjente kolleger Vasilij Kandinskij, Kasimir Malevitsj og Piet Mondrian.

Men det var lenge en godt bevart hemmelighet. Hun viste ikke maleriene sine offentlig, og skrev i sitt testamente at de ikke måtte vises før tyve år etter hennes død. Karantenen handlet om at hun fryktet kunstmiljøene ikke var modne for maleriene. Hun vanket som 17-åring i spiritistiske miljøer, og ble siden del av den antroposofiske bevegelsen. Og hun forsto det slik, at når hun malte, så sto hun i forbindelse med høyere bevisstheter som talte og formidlet budskap gjennom henne.

– Jeg synes det var interessant å se hvordan disse sidene ble presentert ved Guggenheim sammenlignet med da maleriene ble vist i Stockholm, sier Wass ved Millesgården. Wass har sett begge utstillingene, og mener det er en markant forskjell i utstillingstekstene.

– I Stockholm tok man nesten ikke opp dette med åndelighet. Men i USA fortalte man om det på en veldig konkret måte. Tekstene var ikke fordømmende, bare beskrivende. Det sto at hun gjorde det og det for å oppnå kontakt, og fikk de og de beskjedene om hvordan maleriene skulle bli, sier Onita Wass.

LES OGSÅ: Unik Van Gogh-utstilling til Hadeland Glassverk

Brennevinskongen

Maleriene har turnért verden over siden 2013. I høst vender de tilbake til Skandinavia. Fra 5. oktober til februar neste år skal mange av dem presenteres ved Millesgården sammen med verker av to andre svenske kunstnere som har mye til felles med Hilma af Klint: Tyra Kleen og Lucie Lagerbielke.

De var alle svenske kvinner som levde ved århundreskiftet, de kom fra borgerlig bakgrunn, hadde derfor tid og penger til å male. Og de hadde alle esoteriske interesser. Klint og Kleen kjente hverandre, mens Lagerbielcke var en «underlig fugl», ifølge Wass.

Hun var datter av L.O. Smith, som i Sverige er kjent som 'brennevinskongen', altså forretningsmannen bak Absolut Vodka. Søsteren hennes giftet seg med en ekte prins, mens Lucie gikk inn i teosofien, og skrev flere bøker.

– Kunsten deres ser ikke likedan ut i det hele tatt. Lagerbielkes bilder er merkelige, det forteller om selsomme opplevelser, og er en smule journalistiske. Kleen var påvirket av symbolismen, og interesserte seg for myter og sagn, også fra andre verdener. Hun reiste blant annet til Asia, og bodde der i flere år, forklarer Wass.

Tier om grunnene

Hun sier de tre understreker hvordan mange kunstnere i sekelskiftet interesserte seg for spiritisme, teosofi og østlig filosofi. Men også hvordan det fantes en allmenn oppfatning av at kvinner hadde bedre forutsetninger enn menn for å være såkalte medier. At de fornemmet ting lettere.

Deres beveggrunner for å male, har det imidlertid vært vanskelig å snakke om, mener museumsdirektøren:

– Åndelighet har vært veldig tabubelagt med modernismen, man har ikke villet ta inn dette perspektivet. Selv om man kan si at det alltid har vært der. I hvert fall kan jeg si at det i kunstverdenen i Sverige, ikke har vært greit å snakke om disse tingene. Men hvis vi skal presentere disse kunstnerne som levde for hundre år siden, så må vi ta dem på alvor, og da også spørsmålene som de stilte seg. Uten at vi med det sier at «Vi må tenke slik som henne, så blir verden et bedre sted». Det handler snarere om å si at «slik kan man også se på verden».

– Står de ikke mest i gjeld til romantikken, og synet på kunstneren som en slags profetisk skikkelse?

– Jeg synes ikke man skal kalle det romantisk. For Hilma af Klint var dette helt konkret. Hun opplevde å få helt klare budskap, og skulle gjøre som åndene sa. De tenkte dessuten på dette som vitenskap. Noe vi ikke gjør i dag. Det finnes i det hele tatt veldig mye å utforske rundt dette. Det er kjent at Vasilij Kandinskij jobbet med åndelighet i kunsten, men man vil nok finne mange kunstnere fra denne tiden som jobbet innenfor disse teoriene.

LES BOKANMELDELSE: Hva skal vi egentlig med kjernefamilien?

Motreaksjon

– Er vi på vei bort fra å gjøre dette tabu?

– Jeg tror det, og det handler om nyåndeligheten, som går på alt fra at man har krystaller hjemme til en mer generell interesse for åndelige spørsmål. Det tror jeg vi har fornektet lenge. Det er min tolkning at det før eller siden må det komme en motreaksjon.

– Skal Hilma af Klints suksess forklares derigjennom?

– Delvis. Det er en blanding, hun er en kvinnelig kunstner med et fremtidsperspektiv i kunsten sin, som er markedsført veldig bra. Historien om at hun gjemte kunsten sin, finnes det også en viss spenning rundt. Men det er noe ved maleriene som taler direkte til oss i dag, og det tror jeg er nettopp de åndelige spørsmålene som hun reiser. Det finnes en nysgjerrighet rundt dette i vår tid, sier Wass.