Religion

– Religiøs makt må kartlegges

Makt over tro og livssyn er annerledes enn annen makt, fordi man setter Gud bak argumentene. Derfor må den også kartlegges.

Det mener Anne Sender, generalsekretær for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Denne helgen presenterer Vårt Land Maktkartet, som er den hittil mest omfattende kartlegging av makt i Tros- og livssynsnorge. Fra og med lørdag vil vi i puljer på tyve og tyve presentere de 100 mest innflytelsesrike personene, og vise forbindelsene mellom dem.

Vi vil også belyse hvordan makt og innflytelse utøves og forstås blant religiøse gjennom en rekke dybdeartikler.

Se maktkartet her (publiseres lørdag 1. oktober)

Styggere maktkamper

«Maktkamper kan bli styggere og mer personlige fordi vi kristne har dårlig kultur på det å være uenige.»

«Siden det som binder går på dypt plan, kan frontene bli harde. Da er heller ikke dette en søndagsskole.»

«De som klarer å kombinere en åndelig ydmykhet med politisk og organisatorisk makt, er de mektigste.»

«Selv om åndshøvdingene er borte, er troverdighet som troende fortsatt avgjørende, enten det er snakk om kristne, muslimer eller andre.»

Utsagnene er hentet fra de mange dybdeintervjuene som ble gjort under kartleggingen.

Alle må med

Professor Bernt Aardal har vært mentor for arbeidet. Han mener at feltet er preget av et ønske om enighet og å ha alle med. Der generalforsamlingen i et aksjeselskap kan være ren krig om interesser, og den politiske hverdagen er konfliktstyrt, vil livssynsorganisasjoner i større grad søke konsensus.

Samfunnsforskeren mener maktkartet illustrerer at maktbegrepet i dag er langt mer sammensatt.

– Tidligere var makt i sterkere grad knyttet til posisjoner. I dag bidrar medievirkeligheten til at for eksempel synlighet gir makt, sier han.

– Hva skiller makt på dette feltet fra andre samfunnsområder?

– Det er i større grad en form for normative makt og definisjonsmakt som ikke er koblet til posisjon, ressurser eller status. Makten er kanskje knyttet til en form for innflytelse over ikke målbare størrelser. Der man ellers vil si at makt over penger er viktig, kan det på dette feltet være mer subtile eller under­fundige faktorer som ligger ­under.

Professor i Statsvitenskap Bernt Aardal har vært mentor for prosjektet. Her er han sammen med initiativtaker, tidligere nyhetsredaktør Magne Henriksen.
Professor Bernt Aardal har vært mentor for arbeidet, her fra den første samlingen i prosjektgruppa våren 2016. Foto: Bård Bøe

Ukjent område

– Kan det gjøre makten vanskelige å kartlegge?

– Ja, også fordi en del av miljøene kan være små og ganske lukkede. Det krever tillit og troverdighet for å få inngang.

– Hvor viktig er kartleggingen?

– Nettopp fordi det er et felt mange ikke kjenner til, tror jeg det kan bidra til synliggjøringen. En vil alltid kunne diskutere om man treffer blink på personer, men en slik kartlegging vil øke oppmerksomheten og kunnskapen om et stort mangfold, sier Bernt Aardal.

Se maktkartet her. (publiseres lørdag 1. oktober)

På Guds side

Anne Sender har også bistått redaksjonen med sin innsikt fra feltet som leder av sekretariatet i Samarbeidsrådet for tros- og livsynssamfunn. Hennes erfaring er at problemstillinger på dette feltet berører dypt både på personlig nivå, som medlem av en gruppe og med tanke på historien.

– Derfor vil makt også kunne innebære manipulering mellom nivåene, mener hun.

– Hva skiller makt her fra ­andre samfunnsområder?

– Det at man på ulikt vis ­mobiliserer en utenforstående kraft/Gud bak sine argumenter - politiske som moralske. Det oppleves både positivt og negativt som maktbruk. Derfor er det også viktig å kartlegge.

Religionifisering

– I et flerreligiøst samfunn blir kravet til å skjelne- og ikke å politisere ­religiøse spørsmål- eller religionifisere politikken utrolig viktig. Da er det selvsagt viktig å vite hvem og hvordan premisser legges rundt tros- og livssynsområdet, sier Sender.

Som representant for den ­jødiske minoritet har det for henne vært helt nødvendig å bruke påvirkningsmakten på en ­ordentlig måte både i møte med de andres personlige tro, ideologi og politikk.

– Dessuten er det avgjørende å bruke historien på en måte som fremmer også andres interesser - ikke bare for min egen gruppe. Posisjoner med religiøs autoritet er selvsagt annerledes ved at de kan utøve sanksjoner, kreve ­lydighet og undertrykke i kraft av å representere en utenforstående makt med rett til å dømme deg også i det hinsidige, sier Anne Sender.

Få fellestrekk

Berit Thorbjørnsrud redigerte boken Religiøse ledere (2012) med undertittelen Makt og avmakt i norske trossamfunn. Hun har møtt rundt hundre religiøse ledere i Norge og i Midtøsten.

– De jeg har møtt er så ­forskjellige at jeg vil være ytterst forsiktig med å karakterisere dem – bortsett fra at de nesten uten unntak er menn, sier hun.

Religiøs ledelse går på dypt vann, men de fleste lederne har få sanksjonsmuligheter.

– De kan ikke gi folk sparken, sier hun.

Likevel varierer makten veldig. Den avhenger av i hvilken grad det religiøse og det sosiale fellesskapet overlapper hverandre. I de menigheter som har hatt offentlig søkelys gjennom VGs serie Frelst, i Vårt Land og andre medier, har mulighetene åpenbart vært store for matkutøvelse, påpeker Thorbjørnsrud.

– Makten avhenger i stor grad av tillitsrelasjonene. Man må anerkjenne at lederne har en større nærhet til Gud. Det varierer veldig, sier hun.

Konkurranse

I dag er makten utfordret av konkurranse om de troende. Thorbjørnsrud ser det i ortodokse menigheter. Dersom man blir uenige med presten ­eller med hverandre, starter man en ny menighet. Det kan man også se i andre deler av kirkelandskapet.

– Forsatt vil en katolsk prest kunne stenge gjengifte ute fra nattverdsfellesskapet. Men presset mot presteskapet øker etter hvert som antallet gjengifte stiger, sier hun.

LES OGSÅ: Derfor er ikke Vårt Land-profiler med på maktkartet

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion