Kultur

– Lun og gjenkjennelig prestehumor

Prestene ler godt av Bjarte Tjøstheims nye tulledokumentar Presten. – Serien kan gi spennende innspill til hva man ser etter i fremtidens prestetyper, sier praksisleder på MF.

Lørdag hadde NRK premiere på tulledokumentaren Presten, der Bjarte Tjøstheim slutter i jobben i Radioresepsjonen for å bli prest i Maridalen kirke.

Biskop i Tunsberg bispedømme, Per Arne Dahl, er fremdeles lattermild når vi spør hva han syntes om serien.

– Det var harmløs og godartet humor. Vi har vært fattige på pastoral humor i noen tiår nå, etter Wesenlunds feriebiskop Fjertnes og Trond Kirkvaags mange prestesketsjer. Så takk til Bjarte Tjøstheim, som i denne rekka på statskanalen igjen gir dekning for å kunne si: «La oss alle le!»

Dahl sier han etter lørdagens program bedre forstår hvorfor så mange er blitt glad i Radioresepsjonen, radioprogrammet Tjøstheim driver sammen med brødrene Steinar og Tore Sagen.

– De har en dobbelt bunn i humoren, som også får oss til å tenke. For tiden er det ikke mange entertainere som formidler humor som ikke bringer oss i forlegenhet og gir flau ettersmak, sier Dahl.

Han har ikke behov for å heve pekefingeren til Bjarte Tjøstheim og manusforfatter Vidar Josdal, som sammen har laget Presten. Dahl legger seg heller på Rolf Wesenlunds linje og sier: «Må Gud velsigne og forbause deg!»

– Blir resten av serien på samme nivå som starten, er det intet å frykte, men mye å se fram til. Vi trenger mer av muntert alvor, også om prester og kirken.

Idun Strøm Sefland, som er prest og praksisleder på MF, ble begeistret for entusiasmen Tjøstheim viser for presteyrket.

LES MER: Prest spiller prest i TV-serie

Begeistret

– Han sier: «Jeg skal bli prest!». Det var en fin inngang, synes jeg. Ingenting var krenkende, selv om det var noen kleine situasjoner, for eksempel da han begynte å synge bordverset på lærerværelset til samboeren.

Strøm Sefland var i helgen på en ordinasjon, og det ble en del snakk om Presten, og hva slags kompetanse kirken ser etter i rekrutteringen av nye prester.

Presten kan gi spennende innspill til hva man ser etter i fremtidens prestetyper når det gjelder personlig kompetanse, talent og relevant erfaring. At humor kan spille inn i dette, kan absolutt være positivt, sier Strøm Sefland.

Sjur Isaksen, som er førstelektor ved MF og stortingsprest, er så begeistret for Bjarte Tjøstheim at han skulle ønske han kunne hatt ham som kamerat.

Les Mer: Hjerneslaget fikk Bjarte Tjøstheim til å tenke over livet

Kamerat

– Jeg kan kjenne meg igjen i typene han fremstiller. Med sin unnvikende og klossete presteopptreden, tok han først og fremst seg selv på kornet. Programmet var slett ikke støtende, sier Isaksen.

Han har i fire år sittet i Kirke­rådets evalueringsnemd, som kan godkjenne ikke-teologer for praktikum og prestetjeneste.

– Når Tjøstheim i Presten har fått dispensasjon fra biskopen til å være prestevikar uten formell presteutdanning, så er det mulig, så sant vedkommende har helt spesielle forutsetninger.

– Kan Tjøstheims presterolle hjelpe deg i veiledningen av vordende prester på MF?

– Jeg vil ikke trekke for mye virkelighet ut av denne serien. Men Tjøstheims skråblikk på presterollen er nyttig å ta med seg, for jeg slutter aldri å minne studentene mine på hvor sært og rart det ofte er å være nettopp prest, sier Isaksen.

LES MER: Savner troverdige prester

Gjenkjennelig

Domprost i Tromsø, Herborg Finnset, gleder seg allerede til neste episode av Presten. Når det gjelder staben i Maridalen menighet, hvor daglig leder er mildt sagt skeptisk til at Tjøstheim skal overta etter den forrige, opphypede presten, ser Finnset mørke skyer i horisonten.

Hun har derimot ingen tro på at Oslos biskop i virkeligheten ville stilt seg bak Tjøstheim som prest.

– Jeg ville i hvert fall ha utrustet ham litt bedre før jeg hadde sluppet ham til.

– Tror du konfliktene i staben er representativ for en del menigheter her i landet?

– De er nok gjenkjennelig for de fleste yrkesgrupper, også kirken. Det er alltid noen som helst vil at ting skal være slik det alltid har vært. Hva skjedde forresten med den forrige presten i serien, og hvorfor sluttet han? Jeg venter i spenning, sier Finnset.

Toralf Dehli, selvtitulert «gammelprest» i Heggedal i Asker, er aktuell med boka Springbrett til smil og ettertanke. Han frydet seg over Presten i Tjøstheims skikkelse.

– Jeg trodde på både ham og personene rundt ham. Han overspilte ikke sin egen rolle som prest: Han var helt lysegrønn, men hadde så innmari lyst til å bli prest. Strålende, ler Dehli.

LES MER: Tro skaper TV-drama

Tafatt

Kjersti Gautestad Nordheim, prest i Birkeland menighet i Bergen, mener første episode bar preg av at man la en ramme for resten av serien, og er derfor spent på fortsettelsen.

– Som komedie er det ikke rart han overspiller, blant annet ved å fremstå temmelig tafatt, sier hun.

Gautestad Nordheim syntes spennet mellom selvbildet og rolleforventningen som prest, var mest gjenkjennelig.

– At han venter på grønt lys da han skulle over veien, mens samboeren skyndte seg over på gult, var fornøyelig. De fleste av oss bruker noen år på å ta inn hva presterollen medfører.

LES MER OM DENNE SAKEN: Vårt Lands sjefredaktør er ikke enig med prestene

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur