Lokker forfattere med tomhet

97 tekster er det blitt siden forfattere begynte å si ja til å skrive påsketekster. Oslo bispedømmes kulturrådgiver Knut Erik Tveit er igangsetteren. I år har han invitert med seg fire forfattere. Gine Cornelia Pedersen er i gang med en av fire nye tekster som skal leses i Mariakirkens ruiner
påskeaften. Alt er en del av kulturprogrammet Påske og pasjon.

Vi er med når de to møtes i de knapt meterhøye restene av kirkevegger. Her lå Mariakirken med sin staselige fasade rett ved siden av Kongsgården. Dette var synet som møtte dem som kom sjøveien til Oslo. Kirkens omriss er fortsatt mulig å ane fordi ruinene ligger i dagen. Ruinene av kongsgården er imidlertid gjemt under en nærliggende lokomotivstall.

Energi

Forfatterens første tanker inne i Mariakirkeruinene
går til alt det som har foregått her.

– Er dette fortsatt en kirke? Man kan jo ikke bare rive en
kirke. Alle bønnene og de guddommelige opplevelsene mange har hatt her gir en veldig sterk energi som gjør at man kan oppleve en nærhet til Gud her. Jeg synes det er veldig vakkert på dette hellige stedet.

Det er tredje gangen Gine Cornelia Pedersen skriver tekster til påske.

– Det er en oppgave man ikke får prøvd seg på ellers. Jeg synes det er spennende med kristendom, religion og mystisisme. Jeg liker å få en anledning til å
reflektere over de situasjoner som Jesus var oppe i. Det er så fint at Knut Erik mikser de to verdenene. Han separerer ikke
bibelhistorien, men lager bro. Han aktualiserer Bibelen og iscenesetter påsken slik at vi må tenke gjennom hvorfor vi feirer påske.

Favorittnatt

Tidligere år har stedet vært Gamle Aker kirke og dagen vært skjærtorsdagens natt til langfredag.

– Gamle Aker er en veldig spesiell kirke og et kjærkomment sted for meg. Og skjærtorsdag, natt til langfredag har alltid vært et av de stedene i Bibelen jeg syns det er mest spennende å lese i.

– Hva knytter spenningen seg til?

– Jesus sine kvaler og at han vet han skal bli sveket og dø. Det appellerer til noe i meg. Kanskje de dypeste menneskelige frykter.

– Synes du dette nokså stramme oppdraget setter deg under press?

– Nei, jeg synes betingelsene er åpne. Dessuten er det slik at jeg bare kan ta en telefon til Knut Erik og få en reaksjon på noe jeg har skrevet. Det han spiller inn er noe vi skal ha i mente. Ut over det er man en selvstendig kunstner i prosjektet.

LES OGSÅ: Tolker påsken ved Gamle Aker

Ruinens særegenhet

Etter fire år med Gamle Aker kirke så Knut Erik Tveit faren for repetisjoner. Derfor er det nye stedet valgt med dets særegne karakter. Det kunstige vannspeilet i nærheten
angir det som var strandlinjen den gangen, og elven Alva har sin utos like ved. Skogen av heisekraner forteller om fortsatt utbygging av Munchmuseum og Barcode. I Middelalderparken er all utbygging forbudt på grunn av de synlige ruinene og de metertykke kulturlagene under bakken.

– Hva vil det si at noe er en ruin? Her har det vært aktivitet på så mange plan, også når det gjelder statsmakt har stedet spilt av avgjørende rolle, og selvsagt det menneskelige og åndelige liv her helt til kirken ble stukket i brann av svenskene og måtte rives på slutten av 1500-tallet.

– En annen dimensjon er den enorme brytning mellom middelalder og det moderniserte som reiser seg når du ser herfra inn mot byen, påpeker Tveit.

Dødsriket

Ved siden av å be forfatterne lese påskefortellingen i Markus-evangeliet og vise dem kirkeruinene, ber ham dem skrive
og lese teksten på påskeaften.

– Påskeaften nevnes ikke med et eneste ord av Markus. Hva
betyr påskeaften i Markusevangeliet når det ikke skrives om? Har det ikke betydning – er det et ikke-rom? Slik kan man også spørre om kirkeruinen.

I kirkehistorien har man forstått påskeaften i form av det som skjer før og etter.

– Men hva er dette mellomrommet der alt som var er blitt borte – og det ikke er noen fremtid som skal komme. Hva er den situasjonen?

Slik tenker Tveit, i spørsmål og undring. Og alle forfattere han spør sier ja. At alle fire forfatterne utgir bøker på Oktober forlag, er ikke et poeng for ham. De er rett og slett forfattere som har vært med før og som han gjerne vil ha med igjen.

– Alle sa ja. Pennen avgjør hvor teksten går. For noen fører den forfatteren dit at noe av stedet eller situasjonen avleirer seg helt konkret. For andre kan det være at det blir med som undertekst eller referanse, eller i en forflytting slik at du ikke ser spor av stedet eller situasjon. Det er like fint, forsikrer Tveit.

Alltid Markus

Han har forsøkt å tenke inn de andre evangeliene, men det er Markus som gjelder. 16 kapitler med korte
hovedsetninger og få adjektiver. En konkret beskrivende tekst om det som finner sted.

– Teksten er så korthugd, og det gjør at den gir forfatterne plass, sier han.

Med årets bidrag vil antallet originale tekster passere 100 og utgjør et helt lite bibliotek av samtidslitteratur skrevet inn mot påske og pasjon. Antagelig er det et betydelig materiale for en litteraturviter eller teolog i dette.

– Jeg tenker at det samlet er et spennende og viktig stykke tekstarbeid både antropologisk og teologisk, sier Tveit.