Lidenskap for pasjon

Den katalanske tidligmusikeren Jordi Savall platelanserte sin nye Markuspasjon rett før påske. Siden funnene av Picanders tekster til verket, på 1990-tallet, er det laget minst 12 rekonstruksjoner.

– Mitt anliggende har vært å rendyrke Bachs egen musikk, flere versjoner har innslag fra andre komponister fra samme tid, og noen er tilført nye partier. Jeg ville ha et rent Bach-verk, lite annet kan sammenlignes med det han skapte, sier Jordi Savall.

Ukjent toneart

Materialet har han hentet fra Trauerode (begravelsesmusikk), fra kantater, fra de to andre pasjonene og fra andre verk av Bach. Uten én eneste note er det en krevende oppgave å rekonstruere pasjonen, ikke engang tonearten er kjent.

– For meg gir det mening å sette sammen verket av det rike materialet han etterlot seg. Mye tyder på at den originale Markus-pasjonen også hadde sterke innslag av ting han allerede hadde laget, en såkalt pastisj, det var helt vanlig den gangen. Så lytterne vil møte både kjente og mindre kjente biter fra andre Bach-verk, sier han.

Matteuspasjonen

Årets påske skal Savall feire med turne med sitt eget ensemble, med Matteus-pasjonen på programmet. Han poengterer aktualiteten i Bachs musikk.

– Det handler om Jesu liv, han var et offer for maktbruk og religiøs intoleranse. Vi gjør ikke noe som er utdatert, Bach-pasjonene er like aktuelle i vår tid. Dette er lære for livet, og vi ønsker å nå publikum med fremførelser som formidler intensiteten i pasjonsfortellingen, sier Savall.

LES MER: Mysteriet Jesus midt i vår tid

Dramaturgi

Pasjonene slutter med døden på korset. Oppstandelsen er det merkelig nok ikke skrevet mye musikk om. Jordi Savall tror det kan ha en nokså prosaisk forklaring.

– Oppstandelseshistorien er rett og slett veldig kort fortalt, selv om den er avgjørende for vår kristne tro. Pasjonshistorien, opp mot korsfestelse og død, er mye mer innholdsrik og har i tillegg en sterk dramaturgi.

Mysterium

Savall har et sterkt personlig forhold til begge de fullførte pasjonene.

– Det er en viktig feiring av mysteriet som vi bygger vår tro på, og pasjonene har også et sterkt budskap om solidaritet. Selv om det er en historie som ender med døden, møter vi mye gledesfylt musikk. Verkene er fulle av muligheter til å fortolke noe positivt, og historien minner alle kristne om at døden ikke er sluttpunktet, sier Jordi Savall som gleder seg til å komme på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival neste år.

LES MER: Kirkemusikkåret 2019

Langfredag

Bachs storverk etter Matteus- og Johannesevangeliet fremføres fortsatt jevnlig på langfredag, eller rundt påsketid – snart tre hundre år etter at de ble skapt.

Man vet at Markus-pasjon ble fremført første gang på langfredag i 1731, og sannsynligvis også i 1744, med en omarbeidet tekst. Etter det er sporene få. På 1990-tallet ble tekstene av Picander, som også bidro til en rekke andre av Bachs kirkemusikalske verk, gjenfunnet i et arkiv i St. Petersburg. Det ga giv til en rekke rekonstruksjoner, Jordi Savall platelanserte sin nye Markus-pasjon på CD i forrige uke (AliaVox AVSA9931), med hans egne ensembler, La Capella Reial de Catalunya og Le Concert des Nations.

Lukaspasjon

Det er funnet notemateriale som førte til spekulasjoner om dette kunne dreie seg om en Lukas-pasjon fra Bachs hånd. Det ville ikke vært usannsynlig ut fra hans sterke sans for fullførte sykluser, som hans to-tre kantater for hver eneste søn- og helligdag i kirkeåret. Men nyere forskning har konkludert med at det ikke er Bachs eget verk, selv om håndskriftanalyser har slått fast at deler av notematerialet er nedtegnet av ham.