Kvinner som 
fulgte kallet

Misjonskvinnene har bidratt mer til kvinnekampen 
enn vi har vært klar over, sier historiker.

34 år gammel dro sykepleieren og skipsrederdatteren ­Bodil Biørn til Tyrkia for å jobbe med den armenske befolkningen
34 år gammel dro sykepleieren og skipsrederdatteren ­Bodil Biørn til Tyrkia for å jobbe med den armenske befolkningen
Inger Marie Okkenhaug forsker på de første kvinnelige misjonærene.
Inger Marie Okkenhaug forsker på de første kvinnelige misjonærene.
Bodil Biørn, helt til høyre, ­behandler en pasient i Armenia. Hun var utdannet sykepleier, men fungerte i realiteten som lege.
Bodil Biørn, helt til høyre, ­behandler en pasient i Armenia. Hun var utdannet sykepleier, men fungerte i realiteten som lege.
Reidar S. Jessen
Publisert Sist oppdatert

Med fare for selv å bli forfulgt, skrev Bodil Biørn hjem til Norge om folkemordet mot armenerne under første verdenskrig. I tillegg drev hun barnehjem og medisinsk poliklinikk for flyktninger. Hva får en skipsrederdatter til å forlate et behagelig overklasseliv for å hjelpe mennesker på flukt?

Biørn var ikke alene om å bli misjonær. I 1902 ble foreningen Kvinnelige misjonsarbeidere (KMA) opprettet, og representerte en ny generasjon kvinner. De hadde utdanning, søkte selvstendighet og kom fra borgerskapet. Felles for dem alle var at de ønsket å jobbe selvstendig, uavhengig av menn, og følge kallet fra Gud.

Nytt blikk

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

feminisme misjon kultur