Kunsten å skape klima­engasjement

– De søte små albatrossungene dør i hopetall. De fargerike gjenstandene foreldrene har foret dem med er ikke mat. Det er plast. De forer ungene sine med plast.

Den nå pensjonerte kunstneren Birgitte Grimstad (82) strekker armene ut som vinger og ser ut på publikum med vemmelse i ansiktet.

Vi befinner oss på Klima­poesi Bikuben på det Norske Teatret, bare ett av en lang rekke kulturarrangementer på årets Klimafestival. Med alt fra konserter og forestillinger til store kunstinstallasjoner vil festivalen appellere til publikums følelser.

Og selv om festivalen er liten, utelukkende arrangert av frivillige fra Norsk Klimanettverk, er ikke kunstnerne vonde å be.

– Jeg får utløp for noe av den angsten og frustrasjonen jeg
føler over at vi ikke gjør mer, sier Grimstad etter å ha fremført teksten «Albatrossen».

Teksten er en scene fra teaterstykket Jeg vil høre havet, som ble satt opp på Nationaltheatret i høst.

I dag håper Grimstad at det dystre bildet av døde albatrosser med magesekker fulle av plast skal vekke engasjement i publikum på Klimafestivalen.

– Kunsten egner seg jo så godt til disse spørsmålene. Den setter liksom ting på spissen, sier hun. Leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, mener klimaengasjementet blant kunstnere har økt betraktelig de siste fire-fem årene.

– Jeg er veldig fornøyd med at stadig flere kunstnere er opptatt av klimaspørsmålet og benytter sine kanaler til å vise at de mener alvor, sier han.

Gulowsen tror kunst fungerer bra for å vekke klimaengasjement, fordi kunstnere kan snakke mer direkte til et bredere
publikum.

LES OGSÅ: Putin vil ta klima-ballen

Klimaalarm

Han eksemplifiserer med Greenpeace sitt opprop og
klimasøksmål mot oljeleting i Arktis, der nær 200 norske kunstnere engasjerte seg og signerte Kunstnernes Klimaopprop 2017.

– Kultur har bedre mulighet til å snakke til hjertet og appellere til vår følelse av hva som er rett og galt. Ta for eksempel appellen til Karl Ove Knausgård foran Stortinget. Vi får større mangfold rundt måten å slå klima-alarm på.

«Det er grådighet. Det er feighet. Og det er også dumhet», sa Knausgård om oljeboringen i Arktis.

Gulowsen sammenligner kunstens engasjement med kirken, som også har hatt et økende klimaengasjement. Både kirken og kunstnerne kan bruke sine nettverk til å nå grupper som miljøbevegelsen ikke når uten dem.

– De gjør en viktig jobb med å legitimere miljøkampen i sine kretser, sier han.

Effektivt

Under den store fiskehjellstrukturen på Vippetangen i Oslo inspiserer Heidi Helgestad kunstinstallasjonen «Forbrukerens kapell».

Fra høytalere avspilles lydopptak av ventilasjonsanlegget i Frølageret på Svalbard og hjellene er kledd i et stort lappeteppe av brukte plastposer. Installasjonen kan ligne et telt, som skal henvise til trusselen om økt antall klimaflyktinger.

– Vi bruker kunst helt bevisst for å bygge en større klima­opinion, sier Helgestad, som er festivalstyreleder for Klimafestivalen og leder i Norsk klimanettverk.

Hun kjenner seg godt igjen i Gulowsens påstand om økt klima­engasjement blant kunstnere.

– Kunstnere er aktive og flinke til å by på seg selv utenfor
arbeidstid. Vi synes kunst og kultur er ekstremt effektivt for å nå ut til de som ikke tar klimasaken innover seg. Vi trenger en politisk løsning, en teknologisk løsning – men det er også en sosial innovasjon som må til, og der har kunsten en viktig rolle.

For en frivillig miljøorganisasjon som Norsk klimanettverk, som ikke har midler til å betale aktører for å stille opp, merkes det godt at kunstnernes engasjement er ektefølt.

– Klimafestivalen er dugnadsarbeid, så kunstnerne kommer fordi de har lyst, sier hun.

I årets program er alle kunstdisipliner involvert, og arrangementene spenner fra teateroppsetninger om jordas fremtid og moteshow med klær som er designet for å vare, til en
«åpen klimamikk», der kunstnere
kunne presentere sine arbeider om klimaspørsmålet.

LES OGSÅ: – Vi blir friskere av et sunt klima

Potensial

Det ligger imidlertid et uforløst potensial i kunstnernes engasjement, tror Gulowsen i Greenpeace.

– Kunstengasjementet er stort sett knyttet til enkeltpersoner, og i liten grad ivaretatt av de
store institusjonene. Det er mange muligheter for de som vil tenke større og lengre. Frem til nå har det vært mer løse tekster og små oppsetninger.

Stykket Jeg vil høre havet som Birgitte Grimstad fremførte en del av på Klimafestivalen, er et eksempel på oppsetninger som Gulowsen etterlyser. Prosjektet samlet ungdommer og seniorer i dialog for å arbeide frem tekster og scener om klima og miljø.

I samme seanse på Klimapoesi Bikuben fremførte Ole Magnus Olsen (18) og Mikkel Mørch Sollie (19) en klimarap fra stykkets
repertoar. Sammen med Grimstad er de enige om at stykket lyktes i sitt mål – å engasjere.

– Det førte til diskusjoner og samtaler i vennekretsen min som var litt mer enn hverdagspraten. Det satte folk på prøve, sier Sollie.

– Synes dere de store kulturinstitusjonene burde satse mer på prosjekter om klima?

– Ja, absolutt, sier de alle tre.