Byutvikling sett gjennom hender

Portrettene vi bruker når vi skal presenteres for andre pleier være velorganiserte, kontrollerte og imøtekommende. Byline-bildet i en avis, for eksempel, preges gjerne av en mildt fremoverlent holdning akkompagnert av et lunt smil og det obligatoriske glimtet i øyet. Samtidig vet vi at dette er en polert fasade som glatter over alskens traumer, begjær på avveie og tanker som truer med å bryte opp en vanntett selvbilde. Når jeg ser slike bilder leter jeg ofte etter de stedene hvor ting skurrer eller hvor en pussig detalj stikker seg ut. Slike detaljer kan ofte si mer enn den velregisserte helheten.

Ser jeg ikke en hissig rød flekk på kinnet der? Noen knapper som ikke er kneppet igjen (hva betyr det)? Eller er det en hånd som knytter seg i overkant hardt i fanget?

Juvelens bakside