Kunst

– Problemet er at vi sensurerer gamle dagers kultur ut fra vår egen tids moralforestillinger

Det er de uskyldige fremstillingene av nakenhet som blir trøblete for oss i dag – ikke den antikke pornografien.

Bilde 1 av 4

Paradokset kommer frem i en ny utstilling om nakenhet i kunsten. Den vises ved det største museet for antikk kunst i Sveits, Antikenmuseum i Basel, og er en skarp kommentar til diskusjonene som har oppstått i kunstmiljøene de siste årene, ikke minst i kjølvannet av 'metoo'.

I en iver etter å beskytte kvinner og barn i møte med en seksualisert kultur, er eldre kunst blitt tatt ned fra museumsveggene, eller slettet fra sosiale medier (se faktaramme).

– Problemet er at vi bedømmer den eldre kunsten fra nåtidens blikkpunkt. Vi bør derimot spørre 'hvorfor er de nakne'? Da oppdager vi at det alltid er grunner til det, sier kurator dr. Thomas Lochman som har kuratert den nye utstillingen.

Småhodet

Den har fått navnet 'Nackt!', og viser systematisk årsakene til at menneskekroppen gjennom antikken er blitt fremstilt uten en tråd. Samtidig betones det også hvordan kvinnekroppen etter tur er blitt avkledd og påkledd.

Utstillingen starter med kvinnefigurer fra Mesopotamia, Iran og Syria. Den eldste er 5.000 år gammel. Figurene har knøttsmå hoder, men overdrevne bryster, hofter og mager. Alt som har med fødsel og fruktbarhet fremheves, påpeker kuratoren.

– Figurene reflekterer en samfunnsstruktur, der menneskene levde mer promiskuøst, i større grupper, der kvinnen spilte hovedrollen og derfor ble æret. Senere kommer patriarkatet og avløser dette, og da begynner mannen å skulle kontrollere kvinnens seksualitet, hevder han.

LES MER: Da Manchester Art Gallery tok ned et maleri, startet debatten: Er det riktig å fjerne kunstverk som bryter med våre likestillingsidealer?

Uskyld

I den greske antikken forsvinner den nakne kvinnen langt på vei. Både fra offentligheten og fra kunsten.

– Men de som alltid er nakne, er barna, sier Lochman, og trekker frem en del av utstillingen som viser nakenhet som symbol på uskyld og hjelpesløshet i denne epoken. Også slaver fremstilles nakne. De var sjanseløse uten sin herres beskyttelse.

Også barbarer og mytiske naturvesener var ofte nakne. En av skulpturene viser en satyr, en bukkeaktig skogsgud, som forsøker å voldta en kvinne. Ser man nærmere etter, oppdager man at skikkelsen imidlertid har mannlige kjønnsorganer. Det er Hermafroditos, en gud som halvt mann, halvt kvinne.

– Satyren blir et moteksempel til det egentlige idealet, til den siviliserte grekeren som klare å beherske seg selv og sin seksualitet, sier kuratoren, og forklarer at nakenheten i denne sammenhengen blir symbol på det usiviliserte, det at man er lenket av instinkter og drifter.

Yppig rumpe

Utstillingsplakaten er en historie for seg selv. En yppig antikk rumpe måtte godkjennes av bymyndighetene før den fikk pryde husvegger og offentlig transport. Ifølge kuratoren lever vi i en forsiktig tid. Lochman mener det synes under den lokale ArtBasel, kunstmessen omtales gjerne som «kunstverdenens olympiade», og er blant de viktigste i sitt slag for samtidskunst. Kunstnerne er mer tilbakeholdne med å fremstille nakenhet enn for noen år siden, hevder han.

– Hva forklarer det?

– Vi lever i en visuell verden, der den perfekte kroppen er ekstremt viktig, men også hvor samfunnet er ekstremt seksualisert. Vi har alt, alt er mulig og alt er lov. Og da begynner også andre ideer å komme frem igjen. Det er dette som vi har sett gjennom metoo, der kvinner innen showbiz – med rette – sier fra om at 'dette går ikke, det er gått for langt'.

Det er i lys av denne motbevegelsen, at kritikken av eldre billedkunst og malerier som viser nakenhet dukker opp.

– Når vi reagerer på den eldre kunsten, reagerer vi egentlig på vår egen samtid?

– Ja. Helt klart. Og der oppstår problemet: Vi sensurerer gamle dagers kultur ut fra vår egen tids moralforestillinger.

LES MER: 2018 ble året da Nobelprisen i litteratur ikke ble delt ut og debatten om kunstens frihet fikk skarpere fronter.

Idealkroppen

Også i den greske antikken var kroppen ekstremt viktig. Flere eksempler på dette vises i utstillingen. Deriblant romerske kopier av billedhuggeren Polyklets statuer. Alle proporsjoner, alle mål, stemmer. Perfeksjon var målet. Og på samme måte som grekerne bedrev sport uten et plagg, bærer heller ikke skulpturene av de greske atletene og heltene klær.

Kvinnekroppen ble også idealisert. Men det var en forskjell. Kvinnen viste seg ikke i offentligheten slik som menn, og en naken kvinnekropp ble forbundet med noe seksuelt. Når kvinner og gudinner ble fremstilt, var de derfor tilsløret. Skulle klærne av, var det klart handlingsbetinget. En grunn kunne være at hun var i ferd med å ta et bad. Slik som Afrodite av Knidos. Dette er det tidligste eksempel fra gresk skulpturkunst på en naken kvinne i helfigur. Skulpturen ble skapt av Praxiteles på 300-tallet f. kr., og ble raskt en liten turistattraksjon. Afrodite hadde en erotisk utstråling, som gjorde publikum til kikkere, forklarer kuratoren, og konstaterer:

– Hun var etter datidens mål en skandale.

Drikkegilder

Rent seksuelt motiverte fremstillinger av kvinner og par finnes det imidlertid færre av fra antikken, i følge kuratoren. Erotiske bilder hørte til i helt bestemte sammenhenger, som på vinbegrene som ble brukt under grekernes symposier, drikkegilder, eller hjemme på romernes soveromsvegger.

– Både hos grekerne og romerne fantes regler som gjaldt for offentligheten, og som man skulle overholde. Men man hadde noen ordnede muligheter til å bryte med dem, forklarer Lochman, og sier noen attiske vaser fra 500-tallet f.Kr. vitner om dette: De ble brukt i symposiene, som ble et pauserom fra selvbeherskelsen for grekerne.

På vasene vises hetærer, som var en type eskortepiker. De var velutdannede kvinner som kunne samtale om det meste, spille instrumenter, og mer til. De mer obskure talentene deres ble vist på gjenstandene, derav skåler som ble brukt til å drikke vin av. Motivene kunne man imidlertid ikke se før man var i ferd med å tømme vinbegeret.

– Da var man kommet i stemning, kommenterer Lochman tørt.

LES MER: Den israelske regjeringen vil ikke støtte kunstnere som bruker ­nakenhet i kunsten.

Topptema

Men slike vaser er det ingen som ber om at blir fjernet fra museene, påpeker han i neste øyeblikk.

– Kuriøst nok er det de uskyldige fremstillingene som blir problematiske for oss i dag. Erotiske bilder forstår alle at har en funksjon, og det pornografiske står på mange måter i front når vi fremstiller nakenhet i vår egen tid. Men i møte med en antikk uskyldig, naken kvinnefigur reagerer man med «hva skal dette bety!»

– Hvordan vil dette utvikle seg videre?

– Vi er blitt litt mer forsiktige, og kunstnerne i dag vil nok ikke skape for mange billige provokasjoner. Men den nakne menneskekroppen forsvinner ikke. Den har sin konjunktur, og i kunsthistorien sett under ett, er den et absolutt topptema.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst