Kunst

Etterlyser teologer­ som er interessert­ i kunst

– Kirken viser liten interesse for å øke kompetansen på kunst, sier professor.

Svein Aage Christoffersen er professor i teologi på Universitetet i Oslo. De siste syv årene har han ledet forskningsprosjektet «Sanselighet og transcendens» om «kunstens religiøse dimensjon i spenningen mellom det sanselige, det hellige og det sublime.»

LES MER: 'Kunsten og kirken bryr seg ikke om hverandre'

Lite endring

Gjennom ti år har professoren holdt forelesninger om kunst og tro.

– Interessen for disse kursene er vel så stor utenfor som innenfor teologiske miljøer. De teologene som har vist størst interesse er døveprestene. De har nemlig skjønt at det visuelle er like viktig som ordet, sier han.

Han vet ikke om Den norske kirke er særlig endret av at den vedtok en kulturmelding for snart ti år siden.

– Den kan ha skjerpet en bevissthet. Mitt inntrykk etter forskningsprosjektet er at det er en bred interesse blant folk flest for kunst og andre uttrykk for religiøsitet enn bare ordet. Men det er liten interesse i kirken for å øke den teologiske kompetansen på dette.

LES MER: Stormønstring av kirkekunst fra Vestfold

Bekymret

Også ved Universitetet i Agder er det forsket på religion som estetiserende praksis. Der er det også beskrevet hvordan sanselige sider ved troen har blitt viktigere enn tidligere, og at religionen derfor har beveget seg fra hodet mot hjertet.

– At kirken sentralt ikke har utvist noen interesse for å bygge opp en kompetanse på dette, synes jeg er bekymringsfullt. Vi har vært en ordets kirke, og har hatt lite sans for arkitektur og bildende kunst. Nå har det endret seg blant folk flest, og også kristen tro gir seg helt andre uttrykk.

Han peker på den store interessen for lysglobene i mange kirker.

– Kirken har lite kompetanse til å reflektere over hva det betyr. Som ordets kirke står vi hjelpeløse når religiøsiteten gir seg andre utslag fordi vi har vært opptatt av ordet og forkynnelsen vegger opp og stolper ned, sier Christoffersen.

LES MER: Bøler kirke vraket nynorsk kirkekunst

«Illustrerte klassikere.»

– Hva er det å ha teologisk kompetanse på dette?

– Å ha en dypere forståelse for hvordan kristen tro både formidles på andre måter enn med ord og hva det innebærer at den kommer til uttrykk på andre måter. Den tradisjonelle måten å se dette på er å se bilder som illustrasjoner på meninger.

– Fordi vi ikke har reflektert teologisk over dette, blir vi hjelpeløse når dette er blitt viktig for folk. Det har ikke bare med kunst å gjøre, men at tro får andre utrykk. At folk tenner lys som uttrykk for tro, er noe vi registrerer, men det er tenkt lite rundt hva det betyr, sier Christoffersen.

LES MER: Norsk kirkekunst forsikret for milliardbeløp

Bildekultur

– Du møtte ingen kunstopplæring i din teologiutdanning. Er det fortsatt slik?

– Fortsatt er det kun et tilbud for de spesielt interesserte. Det er paradoksalt fordi vi lever i en kultur der bilder spiller en større rolle enn noen gang. Ikke bare som kunst, identitet er i dag knyttet til bilder. Vi billedlegger livene våre og forteller hvem vi er gjennom bildeuttrykk, men vi har ingen teologisk antropologi rundt hva dette betyr.

LES MER: 'For lite sex og punk i norsk kirkekunst'

– Lite dristighet

Christoffersen synes ikke han ser særlig større dristighet i kirkens omgang med kunst. Både i Mortensrud kirke, Grorud kirke og Nordlyskatedralen i Alta ser han eksempler på at moderne kunst er valgt og fungerer på ulikt vis.

– Kunsten må få betydning ikke bare i kulturkirkene, men i hverdagskirken. Da må folk flest få et eiendomsforhold til uttrykket. Det har folk skaffet seg når det gjelder lystenning. Ingen har bestemt på sentralkirkelig hold at lystenningen skal foregå. Folk har bare valgt det. Det er viktig å få til. Ellers blir det et eliteforetak. Jeg mener kunsten i kirken må forankres i en estetisk kompetanse blant folk flest.

– Mye på gang

Turid Myrholt er kulturrådgiver i Kirkerådet. Hun mener Christoffersen har rett i at det har vært slik at kirken ikke har vært interessert i å utvikle kompetanse på kunst.

– Men det har skjedd urolig mye de siste tretti, og særlig de siste ti årene. Dette er Kulturmeldingen fra 2005 et resultat av. Jeg vil si at vi nå er midt i den prosessen med å ta hans påstand på alvor. Noen har jobbet mye med det, og vi vil ha mer kunnskap, men det tar noe tid. Så han har til dels rett, men kirkemøtevedtaket fra 2005 viser at dette er noe vi har sett, og vil gjøre noe med, sier Myrholt.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst