Kristnet samene med brutal forkynnelse

Thomas von Westen (1682-1727) var den første personen som var ansatt av Misjonskollegiet i København for å drive misjonsvirksomhet blant den samiske befolkningen. Randi Hege Skjelmo, som har skrevet boka Thomas von Westens liv og virke sammen med Liv Helene Willumsen, hadde fra før av bare hørt om ham i timene på ungdomsskolen i Tromsø på 1970-tallet. Da hun dykket ned i det historiske materialet til i Riksarkivet og Stortingsarkivet i Oslo, og i Rigsarkivet i København, ble hun overrasket over hvilken kraftfull og særpreget person von Westen var. Og hvor lite kjent opplysningene var.

– Det har vært forsket lite på ham. Det kan skyldes at han var så kontroversiell, fordi han gikk så grundig og kompromissløst til verks når han skulle omvende samene. Det hendte han fikk kirketjeneren til å låse kirkedøra under gudstjenesten, så ingen skulle kunne forlate prekenene hans. Von Westen hadde også stor makt, fordi han hadde kongen i Danmark i ryggen, forteller forfatteren av den nye boka.

Frelse og rent liv

Randi Hege Skjelmo er ikke i tvil om at Thomas von Westens tre misjonsreiser i det nordlige Norge, i 1716, 1718 og 1722, var med å legge et viktig grunnlag for den svenske presten og botanikeren Lars Levi Læstadius' – læstadianismens opphavsmann – både på svensk og norsk side.

– Samene på svensk side var nomader som flyttet fra vinterbeite i Sverige til sommerbeite i Norge. Thomas von Westen ønsket å forkynne sin direkte og strenge lære begge steder.

LES OGSÅ: Terrorlov forbyr misjon

Makt

Hvor streng Thomas von Westen kunne være i sin iver etter å håndheve Guds ord, fikk Ragnhild Olsdatter erfare. En sommerdag i 1714 hadde hun gått til nattverd under gudstjenesten på kirkestedet Vestnes i Veøy sogn, uten først å ha meldt seg til skrifte. Thomas von Westen, som var kvinnens sokneprest, mente dette var så krenkende overfor Gud og menigheten, at han stilte henne for prosteretten. Der skulle hun svare for sin «forargerlige Sacraments-Foragt». I dommen mot henne ble det anført at hun åpenbart skulle ha misbrukt og foraktet det hellige sakrament, og derved også forarget menigheten. Hun ble dømt til å holde seg borte fra alterets sakrament i et halvt år, og hun skulle heller ikke få motta nattverd før hun hadde bevist «forfremmelse i dend saliggjørende kundskap og udvist for menigheteden en sand omvendelses og bodfærdighets kjedelige tegn».

– Historien viser hvilken makt et presteembete hadde på den tiden, og hvordan makten kunne bli brukt. De som falt utenfor den livsførsel som kirken ønsket, ble stigmatisert og påført store påkjenninger. Selv om biskopen hadde formidlet at nattverdsnektelse var en form for straff som ikke skulle brukes i utide, så hadde åpenbart Thomas von Westen et annet syn på dette. Det hører likevel med til historien at von Westen senere ble så i tvil om dommen var riktig, at han ble liggende syk, sier Randi Hege Skjelmo.

Fjernet plakett

En plakett av Thomas von Westen stod lenge Nidarosdomen. Etter initiativ fra sørsamene, ble den etter mange år fjernet, og erstattet med et samisk alter. Bildet av Thomas von Westen som en streng og uforsonlig prest, er ifølge Skjelmo likevel ikke entydig.

– Han var en intellektuell mann, med omfattende språkkunnskaper, i tillegg til teologisk utdanning. Skolegang og utdanning for samene var en hjertesak for ham. Som pedagog ble jeg under forskningen også imponert over hvilket organisasjonstalent han var. Han etablerte seminarer i Trondheim for misjonærer, kateketer, skolelærere, og for medhjelpere til disse. Han fikk Isaac Olsen til å sette i gang med å oversette Bibelen til samisk.

Skjelmo sier von Westen også var opptatt av rettskaffenhet. Han lot seg ikke bestikke, i en tid der bestikkelser blant prester ikke var uvanlig. Han hadde også ord på seg for å være uegennyttig og rundhåndet.

– Likevel var han altså steil og kompromissløs: Han gikk for eksempel ikke omveien rundt biskopen i Trondheim for å få kirkelige godkjenninger, han gikk direkte til kongen i København.

– Hvorfor det?

– Fordi han var kongens venn. Han var kongens håndplukkede mann.

LES OGSÅ: Vi er alle misjonærer

Brutal forkynnelse

Biskopen i Nord-Hålogaland, Olav Øygard, mener Thomas von Westen sammen med Petter Dass og Hans Egede, er blant dem som har hatt størst betydning for kristen formidling i Nord-Norge. Han mener likevel ikke von Westen er den som har hatt størst innflytelse på læstadianismen.

– Det var andre forkynnere i Nord-Norge før ham.

Før han ble biskop, var Olav Øygard skoleungdomsprest i Finnmark, vikarprest i Kautokeino, sokneprest i Sør-Varanger, og sokneprest i Alta. Han har også etterutdanning i samisk. Thomas von Westen har aldri vært en sentral referanse for ham.

– Forkynnelsen hans kunne være veldig brutal. Det har vært en utfordring for oss som har forkynt her i nord etter hans tid.

Predikant i Den Luthersk Læstadianske menighet i Tromsø, Øystein Pettersen, hevder Thomas von Westen ikke har hatt noen som helst betydning for læstadianismen.

– Lars Levi Læstadius visste nok om von Westen, men han henviser aldri til ham i sine prekener. Læstadius bruker bare Luther som kilde, sier Pettersen.

Fortrengte ur-religionen

Sverre Fjellheim (80) har sørsamisk bakgrunn. Han har jobbet som forsker ved Nordisk samisk institutt i Kautokeino, og vært direktør ved det sørsamiske museet på Snåsa. Han har også skrevet en rekke bøker om sørsamisk historie.

– Thomas von Westen var helt sentral når det gjaldt å fortenge samenes ur-religion. Han oppfordret blant annet samene til å brenne trommene de brukte i sin gamle religionsutøvelse. Jeg tror en god del samer helt fram på 1900-tallet følte seg presset til å bekjenne seg som kristne, mens de egentlig ville fortsette å ofre til gamle offerstener, sier Fjellheim.

Han var selv var elev ved Finnemisjonens skole i Havika fra 1946 til 1951.

– Skolens lære var basert på Den norske kirkes lære, ikke Thomas von Westens.