Kultur

Klokkeklang gjennom tusen år

De har ringt til bønn og arbeid, høytid og sorg – og varslet krig og brann. 264 av kirkeklokkene våre har tjent oss med uforandret klang i snart 1.000 år, viser en fersk kartlegging.

Bilde 1 av 2

Riksantikvar Jørn Holme er på vei opp i tårnet på middelalderkirken i Sørum. Det knirker i de gamle tretrappene og tårnrommet bærer tydelig preg av at fuglene har vært på besøk.

De fire tårnlukene er slått opp og på 1. søndag i advent, ved inngangen til det nye kirkeåret, skal han få prøveringe med middelalder-kirkeklokken som henger ved siden av to nyere klokker.

Riksantikvaren blir nesten andektig når han overtar ringetauet fra driftslederen som forsiktig har satt i gang pendelbevegelsen i klokken.

Tom Bolstad er driftsleder i Sørum kirkelige fellesråd og forteller at de begrenser bruken av den eldste klokken.

– Det er åtte år siden vi ringte med den sist, forteller Bolstad.

– Da var i en begravelse der familien spurte spesielt om vi kunne slå de ni avsluttende bedeslagene med den gamle middelalderklokken, da kisten ble senket, forteller han.

LES OGSÅ: Sjekk om din kirke har klokke fra middelalderen

Gammel klang

Riksantikvaren får snart grepet om ringingen, og taktfast klinger klokken ut over de omkringliggende jordene i Sørum – med helt likelydende klang som kalte til bønn på 1100-tallet.

Det er sent på ettermiddagen 1. søndag i advent.

– Det er vel best å begrense ringingen utenom de vanlige tidene, sier riksantikvaren og tenker på de varslingssignalene klokkeringingen har hatt i tidligere tider.

LES OGSÅ: Derfor har vi kirkeklokker

Varslet

Når kirkeklokkene ringte utenom kirketid og tidebønner, var det en måte å alarmere folk på – ved krig, og for å varsle lokalbefolkningen ved brann. Helt frem til 1992 var det fortsatt flere­ steder i Norge der kirkeklokkene skulle sørge for mobilisering av sivilbefolkningen.

Denne gangen drar riksantikvaren i klokketauet som en liten markering av at alle middelalder-kirkeklokkene våre nå er registrert og besiktiget.

– Klokkeklangen fra de 800-900 år gamle klokkene er et symbol på det bestandige i denne kulturskatten. Klangen fra kirkeklokkene har hatt en viktig funksjon opp gjennom tidene, både for å markere kirkelige handlinger – og inntil ganske nylig har de også hatt en viktig sivil funksjon. For oss har det vært viktig å få oversikt over alle klokkene fra middelalderen, og nå har vi også besiktiget alle klokkene, for å sjekke tilstanden, forteller Jørn Holme.

LES MER: Riksantikvar Jørn Holme vurderte å bli prest

264 kirkeklokker

Han viser til de 183 middelalderkirkene vi har – og de 264 kirkeklokkene fra samme periode. Mange av middelalderklokkene er nå flyttet over i nyere kirker, og mange av dem er i bruk. Mens i en del tilfeller, som i Sørum kirke, er det anbefalt å begrense bruken – for å ikke risikere at de blir ødelagt.

– Disse kirkeklokkene markerer høyt og tydelig vår lange kirkelige tradisjon, og minner om viktigheten av de forskjellige funksjonene middelalderkirke­stedene hadde – og har helt inn i vår tid. I dag møtes vi på Facebook – i middelalderen hadde kirkebakken en tilsvarende informasjonsfunksjon. Jeg synes reformasjonsjubileet er en fin anledning til å rette oppmerksomhet mot de enorme skattene vi har i form av bygninger, kunst – og andre verdier vi har tatt vare på opp gjennom hundreårene, sier han.

Vel nede i kirkerommet stopper han opp i midtgangen, og tenker seg at ringeren kunne betjent klokkene derfra.

– I middelalderen var det vanlig at klokkeringingen ble utført nede fra kirke­rommet.

En tradisjon Jørn Holme har stor sans for og noe han vil slå et slag for at vi kan beholde, i de kirkene der det er mulig.

LES MER: - Funn av Olav den helliges alter er unikt

Manuell ringing

– Manuell ringing er en fin tradisjon. Jeg vil gjerne at vi opprettholder den i de middelalder­kirkene der det er praktisk mulig. Det er en verdi i seg selv at det står et menneske og betjener kirkeklokkene. Det gir en personlig touch, og er langt å foretrekke fremfor en maskin som styrer det hele.

Men han er klar over utfordringene man står overfor ved manuell ringing, ikke minst med tanke på støy og hørselsskader som følge av det. En slik sak var nylig oppe i Ringebu, og ble behandlet opp mot arbeidsmiljøloven.

Kirkegjengeren Jørn Holme har også stor sans for at klokkeringingen blir en mer synlig del av liturgien – og ikke bare et hørbart element.

– Jeg hadde en sterk opplevelse da jeg nylig var med på en pilegrimsvandring i Bø i Telemark. Der ble manuell ringing brukt som liturgisk element i andakten. Det ga ekstra nærvær og liv til liturgien, og ble et viktig symbol.

I 2017 markeres 500-årsjubileet for reformasjonen, og Holme har også et økumenisk blikk på problemstillingen.

– Det at vi nå tar tilbake en del av den symbolbruken vi kvittet oss med etter reformasjonen, ser jeg på som noe som kan være med på å forene den katolske og de protestantiske kirkene, mener han.

LES OGSÅ: Etterlyser større sex-engasjement fra kirken

Støpt om til kanonkuler

At så mange­ middelalder-kirkeklokker er bevarte i Norge, har med krig og fred å gjøre. Opp gjennom århundrene har krigene på kontinentet gjort at atskillige kirkeklokker er støpt om til kanonkuler. I vårt fredelig nord har ammunisjonsbehovet vært mindre.

– Men problemstillingen meldte seg under 2. verdenskrig, forteller Holme.

– Tyske myndigheter så et behov for å gjøre om kirkeklokkene til mindre fredelige redskaper, og begynte å tenke på å gå løs på kulturskattene. Men Harry Fett, som var riksantikvar fra 1913 til 1946, klarte å trenere behandlingen av saken. Han var en av dem vi i dag kan takke for at vi fortsatt har så mange godt bevarte middelalderklokker her i landet, sier dagens riksantikvar.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur