Kler av 
ordet kjønn

Det første spørsmålet foreldrene dine fikk da du ble født, var om det ble en gutt eller ei jente. ­Siden da har du kryssa av for hvilket kjønn du har på alt fra offentlige papirer til Facebook.

Vi bruker ordet kjønn hele tiden, hele 16.000 ganger bare i norske aviser i fjor. Men hva betyr det egentlig?

Kristin Fridtun kaller kjønn et innfeit ord. Det ser så lite ut, men det rommer utrolig mye. I boka Kjønn og ukjønn, ordhistoriske essay ser filologen og forfatteren på hva ordet betyr, hvordan det har blitt brukt gjennom tidene og hvilke konsekvenser det får at vi bruker det som vi gjør.

– Det kan være nyttig å tenke over hva du mener når du 
sier kjønn og hva kjønn egentlig er. Kjønn er et ord veldig mange­ bruker veldig ofte, men uten 
at det nødvendigvis blir definert.

Litt begge deler

Da Kristin Fridtun vokste opp, trodde hen at hen var jente. Likevel fikk hen stadig tilbakemelding om at hen var guttete, og det fikk Fridtun til å føle seg som en feilvare.

– Jeg tenkte til slutt at jeg kanskje ikke var jente, selv om jeg aldri hadde hatt noe ønske om å være gutt, heller. Jeg hadde ­aldri hørt at det gikk an å være litt begge deler.

LES OGSÅ: Når Amund blir Amanda

Fridtun kaller seg transperson, og understreker at hen ikke er født i feil kropp eller har noen ønske om å bli mer mannlig.

– Men det hadde vært fint om jeg fikk slippe å definere meg som det ene eller det andre.

Tatt for mann

Selv om Kristin Fridtun mener ordet kjønn er veldig vanskelig å definere, er mange skråsikre på hva kjønn er.

– Kjønn er mann og kvinne, vil vel mange si? Det er biologisk.

– Ja, og mitt poeng er ikke å si at biologi ikke finnes. Men jeg syns det er interessant at vi legger så mye vekt på biologi, når vi vanligvis ikke vet så mye om biologien til andre, sier hen.

Selv opplever hen ofte å bli tatt for å være mann, til tross for at hen har en kvinnekropp.

– Jeg føler av og til at jeg ­avslører hvor skjørt kjønn er. Hvis jeg har kort hår og herreskjorte, ja da er jeg mann. Selv om jeg har både eggstokker, livmor og østrogen, sier Fridtun.

På damedoen hender det eldre damer spør om de har gått feil, og det hender damer hvisker til hverandre: «Dette er damedoen.»

– Underforstått at jeg skal høre det og pelle meg ut, sier hen.

Aktuell bok:

Kjønn og ukjønn, 
ord-
historiske essays

Forfatter: Kristin 
Fridtun

Forlag: Samlaget

Språket sprekker

Ordet kjønn er et såkalt arveord, altså et ord som ikke er et lånord fra et fremmedspråk. Hvordan vi bruker ordet, har endret seg over tid.

I norrøn tid var kjønn, eller kyn som det het da, ikke nødvendigvis noe som hadde med kropp å gjøre. Ulike arter av gras kunne­ for eksempel kalles graskyn, altså­ graskjønn.

– Vi har en rest av dette i ­moderne norsk, nemlig alskens, som strengt tatt betyr alle kjønn, sier Fridtun.

Kjønn var også et vanlig ord å bruke om familie. I ættesaga kunne du lese «der hadde han halve kjønnet sitt», og det betydde at der hadde han halve slekten. Etter hvert blir kjønn mer anatomisk, et ord som betegner mann og kvinne, og på 1700-tallet­ begynner bruken å ligne vår egen. Da dukker sammensatte ord som kjønnsliv opp.

I dag kan kjønn være både konkret og abstrakt, og betegner alt fra biologi, fysiologi og seksualliv til abstrakte begreper som kjønnsperspektiv.

– Kjønn har blitt en stor graut. Jeg merker at språket bare detter fra hverandre når jeg prøver å definere det, sier Fridtun.

LES OGSÅ: Svenskene kan nå velge «hen» på Facebook

Todelt

På engelsk kan du skille mellom sex og gender. Svenskene­ har den tilsvarende todelingen med kön og genus. Begge ordene forsøker å skille mellom biologisk og sosialt kjønn, altså kjønnet du er født som og kjønnet du er sosialt. Kristin Fridtun diskuterer ­todelingen i Kjønn og ukjønn, men syns det er vanskelig å skille mellom de to begrepene.

– For hvor slutter biologien og hvor begynner det sosiale? Ved å ha to ulike ord setter vi kanskje skarpere grenser enn det egentlig er, sier Fridtun.

– Trenger vi egentlig ordet kjønn?

– I en idealverden så trenger vi det ikke. Kanskje hvis det kun hadde vært brukt i ren medisinsk øyemed. Men i de fleste sammenhenger er ikke kjønn relevant. Som da jeg måtte krysse av for om jeg er kvinne eller mann for å fly fra Bergen til Oslo i dag, sier Fridtun, som noen ganger blir så irritert at hen krysser på mann i stedet for kvinne i spørre­undersøkelser.

LES OGSÅ: Kjønnsskifte splitter konservative kristne

Bruken avgjør

Hen tror ­likevel at ordet har en funksjon i dagens samfunn, men håper å bidra til at folk bruker det reflektert. Dessuten merker Fridtun at språket blir veldig rart når du begynner å brekke opp ordene du vanligvis bruker uten å tenke deg om. Gir det for eksempel mening 
å snakke om feminin og maskulin?

– Det er greit å bli påminnet om at ordene får betydning alt etter som vi bruker dem. Ordet kjønn sier i seg sjøl ingenting. Det er hvordan vi bruker det som legger føringer, sier Fridtun.

Dersom hen hadde fått et barn, kunne hen tenke seg å svare «vet ikke» når noen spør om hvilket kjønn det er, bare for å sjekke reaksjonen hos folk.

– At vi blir usikre og ikke vet hvordan vi skal oppføre oss 
når vi ikke kjenner til kjønnet til barnet, sier ganske mye. Det er 
et tegn på at vi ubevisst forsterker forskjellene og gjør gutter og jenter mer ulike enn de egentlig er.