Kirken slo mynt på frelsen
Kirkens monopol på frelse og evig liv var drivkraft for utbredelse av pengesystem i Norge. Myntfunn under kirkegulv gir ny viten om middelaldersamfunnet.
I Myntkabinettet på Kulturhistorisk museum finner vi blant annet 2400 mynter funnet under gulvet i Lom stavkirke. Disse er fra hertug Haakon Magnussons tid (1284-1299).
Lars O. Flydal
– Mynten vant fram gjennom sin store fordel, den hadde fastsatt verdi, var enkel å bruke – og garantert av kongemakten. Tiendeskatten ble i stor grad betalt i naturalia, men kirken stod i front for å bytte korn med mynt. Kirkens føringer gjorde at mynt ble legitimert som betalingsmiddel, sier Svein Harald Gullbekk
Han er professor i myntvitenskap (numismatikk) ved Kulturhistorisk museum i Oslo og har ledet et tverrfaglig forskerteam. De konkluderer med at pengesystemet vant fram ved siden av naturalhushold tidligere enn før antatt – og at kirken var en sterk pådriver for overgangen.
Oppfatningen har vært at særlig i bygdesamfunnene var det natural-økonomien som rådde. Valutaen var kyr, korn, smør, skinn eller jern – og disse stod i relasjon til hverandre.
