Kirken slo mynt på frelsen

Kirkens monopol på frelse og evig liv var drivkraft for utbredelse av pengesystem i Norge. Myntfunn ­under kirkegulv gir ny viten om middelaldersamfunnet.

I Myntkabinettet på Kulturhistorisk ­museum finner vi blant annet 2400 mynter funnet under gulvet i Lom stavkirke. Disse er fra hertug Haakon Magnussons tid (1284-1299).
Publisert Sist oppdatert

– Mynten vant fram gjennom sin store fordel, den hadde fastsatt verdi, var enkel å bruke – og ­garantert av kongemakten. Tiende­skatten ble i stor grad ­betalt i naturalia, men kirken stod i front for å bytte korn med mynt. Kirkens føringer gjorde at mynt ble legitimert som betalingsmiddel, sier Svein Harald Gullbekk

Han er professor i myntvitenskap (numismatikk) ved Kulturhistorisk museum i Oslo og har ledet et tverrfaglig forskerteam. De konkluderer med at pengesystemet vant fram ved siden av naturalhushold tidligere enn før antatt – og at kirken var en sterk pådriver for overgangen.

Oppfatningen har vært at særlig i bygdesamfunnene var det natural-økonomien som rådde. Valutaen var kyr, korn, smør, skinn eller jern – og disse stod i relasjon til hverandre.

Powered by Labrador CMS