Kultur

Kirkelig Fornyelse tapte de store kampsakene

I kirkelig stridsspørsmål om kvinneprester, abort og samliv var Kirkelig Fornyelse en motkultur som ble borte.

Å skrive norsk kirkehistorie fra de siste 50 år uten å gi Kirkelig Fornyelse plass, ville være slett håndverk. Det hevdes flere ganger i bevegelsens nye selvbiografi. Som ung teologistudent med lavkirkelig bakgrunn var Merete Thomassen selv tiltrukket av det nye gudstjenestelivet som Kirkelig Fornyelse utviklet i Gamle Aker kirke. Vi har bedt henne kommentere KFs rolle i nyere norsk kirkeliv.

– Mye av det som skjedde i Gamle Aker kirke vil bli stående som helt vesentlig rent kirkehistorisk. Uten å nevne navn har mange personer brakt disse impulsene inn på lokalplan i kirken. Jeg har stor respekt for det arbeidet KF har gjort. At jeg fikk oppleve gudstjeneste livet i Gamle Aker har vært livsformende for min egen vei. Som kvinnelig teolog var det imidlertid ikke noe alternativ å gå inn i bevegelsen, sier Thomassen som er førsteamanuensis i liturgikk ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.

LES MER: Kirkelig Fornyelse ble et rom for de hjemløse i Den norske kirke

Viktige impulser

Jørund Midttun er seniorrådgiver i Kirkerådets avdeling for kirkeordning. Også han var nokså nært tilknyttet Gamle Aker og er ikke i tvil om at KF har vært en inspirator i norsk liturgisk liv.

– Sansen for det sanselige, at liturgi var mer enn ord og sansen for det rituelle er en viktig impuls fra KF. Det som biskop Andreas Aarflot på slutten av 80-tallet påtalte som fremmed for norsk gudstjenestetradisjon, var bare noen år senere blitt helt vanlig, påpeker Midttun.

LES OGSÅ: Ga rom for kirkens hjemløse

Gamle Aker menighet fikk nei på en søknad om å feire påskenattsmesse fordi det kunne ta oppmerksomheten bort fra påskens øvrige gudstjenester. Midttun mener dette er et paradoks når en ser hvor sentral slik gudstjenestefeiring er blitt.

Marginalisert

Når KF ikke kunne bli en brei og samlende bevegelse, tror Thomassen det skyldes at de gjorde etiske og politiske spørsmål til bekjennelsesspørsmål. Midttun mener den teologiske tilnærmingen de stod for ble mer og mer marginalisert.

– Det er viktig å forstå betydningen KF fikk som en fornyer av gudstjenestelivet i en bestemt retning. Det har vært flere slike fornyelser. Dagens gudstjenesteordning er imidlertid mer preget av KF enn for eksempel av Oase-bevegelsen som har fått lite gjennomslag i gudstjenestlig sammenheng til tross for at Oase er en levende bevegelse. Det ligger en fare i å tro at slike endringer bare er noe som har skjedd.

– Hvorfor er det formen og ikke innholdet som er blitt stående?

– Det skyldes nok at det var formen som ga gjenklang. I den grad de var motkultur, var det i større grad den teologiske enn den liturgiske profilen. Det var der de gikk imot den større og bredere kirkeligheten og til slutt forsvant ut av den. Internasjonalt er en høykirkelighet oftere paret med en liberal teologi, påpeker Midttun.

Felles kilde

Det som slår Merethe Thomassen er overraskende nok at feministteologien og KF springer ut av samme kilde, nemlig impulsene fra Det andre vatikankonsil 1962-65, , gjennombruddet for Den liturgiske bevegelse.

– Det er ikke tvil om at KF har vært viktige for å bringe ­anliggende herfra til Norge. Det er impulser fra en verdensvid, økumenisk bevegelse. Et av kjennetegnene er å involvere lekfolk, noe vi ser tydelig i KF der flere trekkes inn i gudstjenestefeiringen gjennom prosesjoner og tilrettlegging. Å gjenoppdage skattene i tidebønn og tradisjonell liturgi er en typisk impuls fra Den liturgiske bevegelse. KF tar imidlertid ikke inn samfunnskritikken, men var mer opptatt av å være konserverende.­ Derfor er de veldig konservative i synet på kvinnelige prester, abort og ­ekteskap.

– Om de ikke hadde gjort de etiske spørsmålene til et ­bekjennelsesspørsmål, kunne­ det ha blitt en mye bredere­ ­bevegelse. På mange måter henter Dnks gudstjenestereform ­impulsene derfra. Impulsene ville nok nådd Norge uansett, men KF skal ha takk for at de brakte dem hit, sier Thomassen.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur