Film

Kildekamp om Maria Magdalena

Populærkulturen omfavner alternative evangelier for å fortelle om Maria Magdalena. – Vi skal være glad for at disse tekstene ikke står i Bibelen, mener teolog og feminist.

Bilde 1 av 3

Maria Magdalena har for alvor inntatt populærkulturen. Etter kassasuksessen Da Vinci-koden, og en rekke bokutgivelser, kommer nå også storfilmen om henne. Hollywood-produksjonen Maria Magdalena har denne uken premiere på norske kinoer.

– Jeg synes det er rart at det ikke er kommet film om Maria Magdalena før. Hun er et opplagt emne i vår tid, sier Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Hvorfor er vi opptatt av 
henne?

– Fordi hun gir kvinnen et ansikt i disippelskaren. Men også fordi vi synes det er spennende, dette med at hun skal ha hatt et forhold til Jesus.

Men hovedpersonen skaper hodebry for dem som er opptatt av kvinners posisjon i kirke og samfunn. De antikke kildene som i vår tid brukes for å fremheve Maria Magdalenas særskilte stilling, innebærer også et syn om at kvinnen er underordnet mannen, skal vi tro 
ekspertene.

LES ANMELDELSEN AV FILMEN HER: Den revolusjonerende plass Jesus ga kvinner

Forhold til Jesus

Spenningsromanen og filmen Da Vinci-koden regnes som en milepæl når det gjelder den moderne interessen for Maria Magdalena. Plottet dreier seg rundt en stor hemmelighet: At Maria Magdalena er «den elskede disippelen», at hun og Jesus hadde et seksuelt forhold, og at etterkommerne deres vandrer på jorden i dag.

Siden filmatiseringen kom i 2006 er det også gitt ut en lang rekke populærvitenskapelige bøker med titler som Searching for Mary Magdalene, Mary Magdalene: Truth and Myth eller Secrets of Mary Magdalene. Forfatteren av sistnevnte, Dan Burstein skriver dette i forordet:

– Selv om Da Vinci-koden grunnleggende sett «bare er en populærroman», full av fakta og fiksjon, spekulasjon og historiefortelling, har den uansett blitt hovedbrikken i populær kjennskap til Maria Magdalena, og kilde til dagens debatter om den historiske Jesus, betydningen av de andre evangeliene, kvinners rolle i kirken, gnostisisme og de ulike tankeretningene i den tidligere kristne bevegelsen.

Apokryfe kilder

Et bredt kildemateriale ligger til grunn for vår tids Maria-fortolkninger. Her brukes såkalte apokryfe tekster, i første rekke Maria Magdalenas evangelium, Filipsevangeliet og Thomasevangeliet. De supplerer det bildet av Maria som vi er blitt kjent med gjennom kirkehistorien, forklarer Thomassen, og sier man i kirkens tradisjon i realiteten ofte har blandet sammen flere Maria-skikkelser som beskrives i evangelietekstene.

For i tillegg til Maria fra Magdala, som følger Jesus, som er til stede ved korsfestelsen og er et vitne om den tomme grav, har mange tenkt seg at både Maria som var søster av Marta og Lasarus, og ikke minst at kvinnen som blir tatt i hor i Lukasevangeliet, var Maria Magdalena.

– Jeg ble skikkelig glad da jeg så hvordan historien om Maria Magdalena er fortalt i den nye filmen. «Endelig», tenkte jeg. De har lagt seg nært opp til de antikke kildene, og fremstiller henne uten å ty til stereotypier som «fallen kvinne» og dikotomien «hore og madonna», sier idéhistoriker og forlagsredaktør Kristin Brandtsegg Johansen, som har skrevet boken Maria Magdalena – disippelen Jesus elsket.

LES OGSÅ: Kvinnene som forsvann

Ryktespredning

At Maria Magdalena er blitt sett som en prostituert og angrende synder, strekker seg helt tilbake til evangelietekstenes tilblivelse – og bibelord som av mange forskere i dag ikke regnes for å være autentiske. Det forklarer teolog Jorunn Økland.

I antikke manuskripter har nemlig Markusevangeliet flere ulike avslutninger. Versjonene er like opp til et visst punkt: Kvinnene oppdager den tomme graven, og møter en ung mann i hvitt der. Men de eldste håndskriftene mangler fortsettelsen som finnes i senere versjoner, nemlig at den oppstandne Jesus møter Maria Magdalena, og at det fortelles at dette var hun som «han hadde drevet syv onde ånder ut av».

– Dette er små kommentarer som setter i gang fantasien, og som gir noen briller for hvordan vi forstår de andre evangelietekstene, sier Økland, og viser til forskeren Karen King, som har ment at fortellingen om Maria som en seksuell synder oppstår fordi man må gjøre kristendommen mer tilpasset det romerske imperiet.

– Dermed måtte man fjerne kvinner fra ledelsen av kirken, og man gjør det blant annet ved å sette ut rykter, sier hun.

To Maria-bilder

Maria Magdalena blir slik en gal dame som hadde blitt frelst, men som manglet troverdighet. Samtidig skapes også en kontrast til det bildet som tegnes av henne i andre evangelietekstene, at hun er Jesu disippel.

Og disse to bildene av henne har siden levd side om side. Det gjør de også i dag, forklarer 
Økland:

Forstått som en disippel har Maria Magdalena på den ene siden vært viktig i argumentasjon for kvinners lederskap i kirken. Samtidig viser mye av populærkulturen stor interesse for henne som en seksuell figur. Her har også de apokryfe tekstene smeltet inn i fortolkningen. Disse forteller i likhet med evangeliene om et nært forhold mellom Maria og Jesus. Og til tross for at de i første rekke har et åndelig, snarere enn et kroppslig, perspektiv, er det blant annet disse Dan Brown har vist til som empiri bak plottet i Da Vinci-koden.

De apokryfe evangeliene er imidlertid trøblete sett fra et kvinneperspektiv, mener Økland. De er svært kritiske til kroppen og kroppslig kjønnsforskjell – og særlig hos kvinner.

– Vi skal være glade for at ikke disse evangeliene kom med i de kanoniske skriftene. De innebærer blant annet at hun må bli «mannliggjort» for å regnes som en leder, sier Økland.

– Ensidig

Men Kristin Brandsegg Johansen er ikke enig i at de apokryfe tekstene nødvendigvis fremstiller kvinnen som underordnet mannen:

– Det synes jeg er en kjedelig og ensidig lesning. For det som virkelig er interessant i disse tekstene, er at Maria Magdalena fremstår som en åndelig veileder og disippel. Som har flere åndelige samtaler med frelseren, som også setter henne i en særstilling, fordi hun er den som forstår. I den grad at de andre disiplene blir mistroiske overfor henne. Det har de også tatt på alvor i denne filmen. Historien fortelles fra hennes ståsted. Ikke minst tar hun sine egne valg, og blir etter hvert en av Jesu nærmeste følgesvenner.

– Hvorfor kommer denne filmen nå?

– Det er vanskelig å svare på. Men det er fascinerende hvordan denne gamle historien har en kraft som opptar oss igjen og igjen. Kanskje ønsker vi oss tilbake til grunnfortellingene. Maria Magdalena står også for noe veldig menneskelig, sier Johansen, og påpeker at hun har en viktig plass teologisk, selv om hun ellers tar en sparsommelig plass i Bibelen.

– Hun er vitne til korsfestelsen, og blir den første som formulerer oppstandelsen, sier Johansen.

LES OGSÅ: Jesus-forskning blir bredere

Frelses av mannen

Einar Thomassen sier de apokryfe tekstene speiler antikk tenking rundt sjelen, og forholdet mellom kvinne og mann. Der kvinnen identifiseres med sjelen, som rasjonaliteten skal ta kontroll over.

Han påpeker at frelsesforståelsen i Filipsevangeliet og særlig Maria Magdalenas evangelium slik har mye til felles med brudemystikken som vi møter for eksempel i Galaterbrevet.

– Frelsen tenkes da som et kjærlighetsforhold. Og den kvinnelige parten blir symbolet på den syndige menneskeheten som Kristus bringer til frelse, forklarer han.

De nevnte apokryfe evangeliene omtales gjerne som gnostiske. Med dette menes det at de legger sterk vekt på menneskets adskillelse fra det guddommelige, og hvordan man skal oppnå en forening med Gud. Frelsen som søkes er sjelelig, og man kan nå den ved å ha en bestemt kunnskap eller innsikt.

– Skriftene ble brukt av grupper som befant seg utenom hovedstrømmen. De legger ikke så mye til i forhold til hva evangelietekstene sier om Maria Magdalena, men de antyder et motsetningsforhold mellom henne og de andre disiplene. Man kan tolke det slik at dette brukes til å markere at disse gruppene står på egen grunn. Men vi kan også tenke at de ivaretar sider ved kristendommen som har gått glemt i hovedstrømmen, sier Thomassen.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film