Kultur

Katharinas Luther-opprør

Nytt figurteater fremstiller Katharina von Bora som en opprører på linje med ektemannen Martin Luther.

Det er «die Lutherin» som har hovedrollen i Katharinas stemmer som Kattas Figurteater ­Ensemble urfremfører i Sem kirke i morgen.

I jubileumsåret for reformasjonen valgte kunstnerisk leder Anne Helgesen å fokusere på Katharina von Bora, som senere­ ble gift med den store reformatoren.

– Hun var en modig og fascinerende dame. Historien har lagt liten vekt på hennes rolle, som helt sikkert hadde stor betydning for Martin Luthers radikale kvinnesyn. I denne teateroppsetningen spilles hun av Cecilie Schilling, som er buktaler med operabakgrunn – og Herr Luther og Pave Leo X gestaltes av ­dukker, forteller hun.

LES MER: Kunsten som gjorde oss til protestanter

Brudd

Dramaet tar utgangspunkt i den eksplosjonsartede bevegelsen som lå og ulmet i menneskene på den tiden.

– Det ble tent en ny ild hos mange, og både munker og nonner brøt med klostertilværelsen. Katharina var èn av tolv nonner som gjorde opprør og rømte fra det katolske Marienthron-klosteret i Grimma. Martin Luther skal selv ha vært med på planleggingen av opprøret. Nonnene kom fra lavadelen og var plassert i klosteret mot sin vilje. Boktrykker­kunsten var nokså ny og de fikk tilgang til Luthers pamfletter som de leste i smug, i motsetning til andre unge jenter hadde de lært å lese og skrive. De nye tankene førte til en intens leting etter sannheten, som er selve nerven i dramaet, forteller Anne Helgesen.

Den unge Katharina

Katharinas stemmer går rett inn i konflikten mellom tradisjonen og de nye tankene, og handlingen finner sted noen år før de gifter seg.

– Et slikt opprør krevde mot og viljestyrke, nonnene risikerte dødsstraff og ble truet med helvetes pinsler. Vi vil skape forståelse for hvilke krefter som ble satt i sving, særlig hos nonnene som levde helt isolert fra samfunnet ellers. Denne tiden har paralleller til vår egen tid, med et økende gap mellom fattig og rik, og en truet middelklasse, mener hun.

LES MER: Hva reformasjonen gjorde med kirkekunsten

Isolasjon

Nonnene levde i en tvangstilværelse, med avlagt klosterløfte var de låst for livet. Giftermål og en endring i tilværelsen var utenkelig.

– Teaterstykket går rett inn i dette dilemmaet. Nonnene leser Luthers skrifter i smug, livredde­ for å bli oppdaget. Katharina måtte velge mellom paven og det protestantiske tankegodset. Det var en heftig debatt partene i mellom, og utsagnene står ikke tilbake for det vår tids nettroll slenger rundt seg av kraftsalver, sier Helgesen.

Hun har laget figurteater i kirker­ før, men tror det nå blir av det mer rabiate slaget.

– Det blir skarpt i kantene, til tider uærbødig og med mange heftige meningsutvekslinger – men ikke uten komikk. Det foregår sterke brytninger før Katharina kaster sløret og rømmer. Men «die Lutherin» peker fremover og ble senere modell for hvordan en luthersk kvinne skulle oppføre seg, forteller den kunstneriske lederen.

– I en tid full av «falske nyheter»­ står Katharina som modell for en selvstendig, sannhetssøkende kvinne, sier Helgesen.

Nye klanger

Orgelprofessor Bjørn Andor Drage har skrevet ny musikk og spiller selv til forestillingen.

– Jeg tar tak i tre gregorianske melodier fra middelalderen, som også ble brukt i Nidarosdomen. Det danner en klangbakgrunn, men jeg legger nye lag av klanger over de musikalske røttene. Luther-salmen Vår Gud han er så fast en borg dukker også opp, forteller han.

Han lar musikken følge dramaet, som i filmmusikk.

– Orgelet har all dynamikken jeg trenger, både til det stillfarende og til de kraftfulle uttrykkene, sier Drage.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur