– Karin Haugane bruker sorgen til å tenke med

Poet og gjendikter Karin Hauganes essays om traumer og språk, liv og lesing, er sterke vitner om litteraturens kraft og muligheter.

Anmeldt av Ulla Svalheim

Et barn er vitne til gjentatt vold: far slår mor. Hva slags ansvar blir barnet påført, ved å vite, ved å være vitne?

Karin Haugane (f. 1950) var et slikt barn som stadig måtte se mora bli mishandla, uten å kunne gjøre noe med det. Også selv opplevde hun å bli terrorisert av farens uforutsigbare voldsutbrudd. Til slutt, da Haugane var voksen, drepte faren først mora, deretter seg selv. Det har påvirka livet hennes, og dessuten: lesinga og skrivinga hennes.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP