Julesalme med egen fanklubb

Den norske teksten til Glade jul finner du nederst i artikkelen.

Glade Jul ble for første gang fremført i Oberndorf i Østerrike. Legenden skal ha det til at den er et resultat av at orgelet i St. Nicholaskirken var blitt spist i stykker av en mus. Derfor måtte salmen bråkomponeres for gitar, og slik fikk man likevel noe å synge på første juledag, dette Herrens år 1818.

Når det nærmer seg salmens 200-årsjubileum, kan vi konstatere at dette er blitt kanskje verdens mest utbredte julesang.

Og salmen, som heter Stille Nacht på originalspråket, har i dag til og med fått sin egen fanklubb.

Historien bak

Stille Nacht Gesellschaft heter den, organisasjonen som har hovedsete i Salzburg, altså ikke langt fra det man antar er salmens opprinnelsesby. Men foreningen har medlemmer over hele verden. Og de arbeider blant annet med seriøs forskning på historien bak denne sjeldne, musikalske suksessen.

LES OGSÅ: Dette er årets juleplater

For det er mer enn en fin melodi, som har gjort at Glade Jul ble kjent.

Ikke minst handler det om storpolitikk.

Under Napoleonskrigene var nemlig folket i denne delen av Østerrike kjent for sin motstandskamp. Og de såkalte tyrolersangene ble viktige for å mane til kamp mot franskmennene.

Og her, i hjemlandet, ble salmen faktisk ikke først kjent som en julesang, men som en tyrolsk motstandssang.

Sound of Music

Spørsmålet var hvordan salmen kunne slå rot også utenfor opprinnelsesmiljøet?

Her peker forskerne på særlig to familier. Dette var Rainer- og Strasser-familiene, som reiste rundt som ekte Sound of Music-familier og opptrådte. De brukte ikke noter, men under en opptreden av Strasserfamilien på et hotell i Leipzig, skal musikeren A. R. Friese ha skrevet ned notene til «Fire ekte Tyrolerviser», blant dem Stille Nacht.

LES OGSÅ: Historien bak salmen Mitt hjerte alltid vanker

Slik havnet visen raskt i en rekke ulike sangbøker og salme­bøker, og ble kjent som en julesang.

Ett bestemt miljø ble viktig for den videre spredningen; fattighusene i Nord-Tyskland. Vi vet at to tyske fattighus, Franckeschen Stiftung i Halle og Rauhe Haus i Hamburg, tidlig tok salmen i bruk. Mannen som startet Rauhe Haus, Johann Hinrich Wichern, regnes som den moderne diakoniens far.

Men familien hadde også nære bånd til komponisten Johannes Brahms, og det prominente kormiljøet i Hamburg.

Slik tror man at salmen på samme tid har funnet vei inn i flere sosiale lag.

Og forskerne i Stille Nacht ­Gesellschaft forsøker i dag å finne ut hva Wichern-familien kan ha betydd for å gi salmen nedslag i Storbritannia, ettersom Wicherns­ datter Caroline som ung flyttet til Manchester.

Uforgjengelige

Salmen er i dag blitt allemannseie. Den synges av fattig og rik, av gammel og ung. Dette ble nylig kronet med en plass i den nye EU-salmeboken.

Men man vet imidlertid lite om hvordan sangen kom til Norge. Vår mest brukte oversettelse er en bearbeidet variant av den danske salmedikteren Bernhard Severin Ingemann (1789-1862).

Glade jul, 
hellige jul!

Engler daler ned i skjul.

 Hit de flyver med paradis grønt,

hvor de ser hva for Gud er skjønt.

Lønnlig i blant oss de går.

Lønnlig i blant oss de går.

Julefryd, evig fryd,

hellig sang med himmelsk lyd!

Det er engler som hyrdene så,

dengang Herren i krybben lå.

Evig er englenes sang.

Evig er englenes sang.

Fred på jord, fryd på jord,

Jesusbarnet i blant oss bor.

Engler synger om barnet så smukt,

han har himmeriks dør opplukt.

Salig er englenes sang.

Salig er englenes sang.

Salig fred, himmelsk fred,

toner julenatt herned.

Engler bringer til store og små

bud om ham som i krybben lå.

Fryd deg hver sjel han har frelst!

Fryd deg hver sjel han har frelst!

(Oversettelse ved B. S. Ingemann)