Kultur

– Elisabeth Holte, kordirigent og kantor i Uranienborg kirke – nå inne i kirkens travleste sesong: Hvorfor gråter vi av julesangene?

– Jeg begynner å gråte selv, jeg. Selv når jeg dirigerer. Jeg tror det har med tradisjoner å gjøre – at vi plutselig blir minnet om ting fra barndommen og oppveksten, gode minner og såre minner. Etter en julekonsert i fjor, var det en som fortalte meg at han plutselig begynte å gråte og han skjønte ikke hvorfor. Før han kom til å tenke på mor – hun pleide å synge denne sangen for ham da han var liten. Søndag kveld, for eksempel, avsluttet vi i Uranienborg Vokalensemble med Deilig er jorden. Det var sterkt. Vi står der, altså, og synger «fred over jorden» i Terje Kvams fine arrangement, diskanten som nærmest sprenger seg ut av ... det er hinsides. Hvis man ikke gråter av det, jeg vet ikke, jeg, da må man ha et hjerte av stein.

– Du tørker en tåre ...

– Unnskyld meg. De sier jo at å gråte er like 
naturlig som å le. La det komme ut ...