- Jeg måtte riste den kristne troen av meg for å overleve
Kim Leine ventet på lynnedslaget. Gud som skulle slå ham i hjel.
Gud likte ham ikke.
– Jeg forlot Jehovas vitner, Harmageddon uteble, og jeg «gjenoppsto» fra min barndom.
Det er vel det vi alle er nødt til å gjøre, sier forfatter Kim Leine.
Kim Leine, den dansk-norske forfatteren som mottok fjorårets Nordisk råds litteraturpris, har gått en lang, på ingen måte gullbelagt vei. Han vokste opp med angst, angst, angst, i en liten forsamling av Jehovas vitner i Seljord. Han rømte fra det, til sin far i København, da han var 17 – faren som etter ekteskap og sønnens fødsel fant ut at han var homofil. Han ble tatt godt i mot, på mange måter betraktet som en voksen. Bøkene var der, og diskusjoner. Et års tid ble han seksuelt misbrukt (« ... ikke alvorlig», som han sømmelig sier). Han ble sykepleier på Grønland, bodde der i 15 år – begynte å gå på piller, og over i narkomani. «Dette går ikke lenger», sa han da. Og begynte å skrive. Han skrev seg ut av det. Romanen Profetene i Evighetsfjorden, er en påle i nordisk litteratur, allerede.
Riste av
– Mitt liv har handlet mye om å stikke av og ankomme, sier han stille med avventende blikk, fra en stol i forlaget Cappelen Damms vestibyle.
Bestill abonnement her
KJØP
