Kultur

Israelske kulturarbeidere strides om boikott

Artister som nekter å opptre i Israel, sender et signal om at okkupasjonen må opphøre, sier kampanjeleder. Men israelske kunstnere mener boikott er en gave til Netanyahu.

Spørsmålet om kulturell boikott av Israel har gått en kule varmt i sommer. Det amerikanske bandet Pixies, som i 2010 avlyste en konsert etter uro på Gaza, spiller i kveld i det romerske amfiteateret i Caesarea, etter en fullsatt konsert i går. Den internasjonale BDS-bevegelsen (Boikott, Desinvesteringer, Sanksjoner) lyktes heller ikke i å få det britiske bandet Radiohead til å avlyse sin konsert i Tel Aviv 19. juli. I forkant møtte bandet massiv motstand fra kolleger som Brian Eno og Roger Waters, og regissøren Ken Loach. Artister som kan vente seg det samme er Regina Spector, Nick Cave og Bryan Adams, som alle planlegger konserter i Tel Aviv i høst.

Mot boikott

Blant kunstnergrupper i Israel er tilhengere av kulturell boikott i fåtall. Forfattere som offentlig har kritisert myndighetene, mener boikott ikke er veien å gå. Blant dem er redaktør og forfatter Tal Nitzan.

– Jeg har ennå ikke sett noen resultater av BDS-bevegelsens arbeid. De israelske myndighetene kunne ikke brydd seg mindre om artister som ikke vil opptre i Israel.

Illustratør og poet Eran
Tzelgov er enig.

– For meg som kunstner, men også som publikummer, er kulturell boikott forferdelig. Det finnes en gammel forestilling om at det jødiske folk skal lukke seg om seg selv og sin nasjon. Men en kultur uten kontakt med andre, dør, sier Tzelgov.

De siste ukene har både Britney Spears og slovakiske litteratur- og teaterfestivaler mottatt brev fra kampanjen Boycott from Within, med oppfordringer om å si nei til israelske konsertforespørsler og sponsormidler. Mens BDS er en palestinsk-ledet bevegelse, består BFW av israelske innbyggere.

En av lederne er lærer og oversetter Ofer Neiman. Han mener kulturell boikott fra omverdenen er nødvendig fordi Israel
ikke kommer til å endres innenfra.

LES MER: Fjerner metalldetektorene på Tempelhøyden

En eskapistisk boble

– I Tel Aviv er det lett å nyte livet, og glemme apartheid og okkupasjonen. Internasjonale kunstnere og artister som opptrer for privilegerte, israelske publikummere bidrar til den eskapistiske boblen. Hvis de nekter å opptre, sender de et signal til israelske beslutningstakere om at ting ikke kan fortsette som før.

Han mener et band som Radiohead blir en nyttig idiot for myndighetene.

– Statlige kampanjer som Brand Israel bruker internasjonale band til å fremstille landet som hipt og demokratisk, sier Neiman.

Tzelgov mener boikott virker mot sin hensikt.

– Høyresiden kjører på med at verden er mot oss, og at vi må være tøffe. Boikott gir dem bare en bekreftelse på at de har rett.

Dette er et motargument Neiman ofte får høre.

– Man sier at boikott vil radikalisere landet ytterligere, men atmosfæren her er allerede ekstrem. Disse kunstnerne prøver å fremstille majoriteten av israelske jøder som irrasjonelle fanatikere. Jeg tror ikke det stemmer. Folk har sine personlige og økonomiske interesser, og under press kan de kanskje endre politisk syn.

LES MER: Vil forby Israel-boikott i USA.

Verdt risikoen

Anat Matar er professor i filosofi ved universitetet i Tel Aviv, og en ensom svane med sin støtte til akademisk boikott.

– Jeg ber utenlandske kolleger unngå å gjesteforelese eller delta på konferanser i Israel. Selv om de skulle ytre seg kritisk fra talerstolen, er opptredenen i seg selv en eksplisitt støtte til anti-BDS-propagandaen og et uttrykk for likegyldighet overfor palestinerne.

– Hva tenker du om at en boikott kan ramme forskningssamarbeid?

– Det kan skade oss, men det er verdt det.

Enkelte ting må vurderes for seg, som å skrive anbefalelsesbrev eller være sensor for israelske studenter. Hun mener den kulturelle boikotten også bør være mindre kategorisk.

– Å demonstrere mot et israelsk orkester, å nekte å samarbeide med regimekritiske kunstnere eller oversette bøker fra hebraisk – alt dette er foraktelig.

LES MER: Medlemsboom i MIFF etter LO-boikott.

Retter seg mot institusjoner

– Ironisk nok rammer boikott ofte kunstnere og forfattere som kjemper mot okkupasjonen, og som derfor blir dårlig behandlet av det israelske etablissementet, sier Nitzan, som er oversatt til tretti språk. Israelske litterære agenter melder at det er vanskeligere enn før å selge titler til utlandet, og en konsekvens av boikott kan bli at heller ikke Nitzans dikt oversettes.

– Hva jeg måtte rammes av personlig, er en liten pris å betale dersom boikott kan virke. Siden jeg tviler på det, mener jeg at stemmene til israelske dissidenter bør høres, ikke forties.

Musiker og poet Roy «Chicky» Arad er enig.

– Jeg kan godt ofre utenlandsbesøk og norsk laks, men jeg syns boikott er en underlig gave til Netanyahus lederskap. Det er som å skulle bekjempe Putin ved å knuse Pussy Riots platealbum.

Neiman mener dette er en malplassert sammenligning.

– Pussy Riot sponses ikke av Kremlin. Tvert imot bør man fremme regimekritikere i både Russland og Israel.

Han understreker at BTW, i motsetning til mer tilfeldige boikottaksjoner, har tydelige retningslinjer.

– Boikotten retter seg mot institusjoner, ikke personer. Men de som støtter apartheid, eller sponses av utenriksdepartementet, bør boikottes, for det gjør dem til en del av propagandaen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur