Kultur

– Ikke lurt å karikere

Kringkastingsrådet behandla torsdag de nesten 6000 klagene på Faten tar valget. – Svært få viste seg å være hatefulle, konkluderte rådets nestleder.

Kjersti Thorbjørnsrud er nestleder for rådet og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og er en av flere som trakk et lettelsens sukk da hun fikk oversikt over innholdet i de rekordmange klagebrevene. De var nemlig slett ikke så brungrumsete som det mediedekningen og NRK-ledelsens uttalelser om saken kunne tyde på. Da stormen var på sitt kraftigste uttalte Thor Gjermund Eriksen til Aftenposten, under tittelen «Hijab-klagestorm mot NRK får kringkastingssjefen til å reagere kraftig», at han så «sterke og mørke krefter som ønsker at muslimsk ungdom ikke skal være synlig.»

– Første bud når du skal snakke med publikum, er å huske at de har svært forskjellige meninger. Det er aldri lurt å karikere, men heller se på bredden i meningene, mener Espen Ytreberg, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

Sist gang det ble satt klagerekord, var da Fredrik Skavlan i 2015 intervjua Jimmy Åkesson, lederen for Sverigedemokraterna, Da kom det inn knappe 3000 klager, men etter at programmet var sendt. Det snåle med Faten tar valget var at de fleste klagene kom inn før første episode.

I forkant av møtet har en gjeng NTNU-studenter grovlest og systematisert de nesten 6000 klagene, og kun 19 hører, ifølge Kringkastingsrådet, hjemme i sekken for hatefulle ytringer.

LES KOMMENTAREN: Debatten rundt «Faten tar valget» utfordrer fordommer om både de som bruker hijab og de som klager på den.

Brunbeising

Det ble stor ståhei da Faten Mahdi Al-Hussaini i midten av august fortalte Aftenposten at «jeg blir den første programlederen med hijab på NRK.» At det dessuten dreide seg om et program i forbindelse med valget, gjorde ikke oppstyret mindre. Mange har nok også korsstriden fra 2013 friskt i minne. Da ble det diskutert hvorvidt et nyhetsanker kunne bære et religiøst symbol. Konklusjonen var nei.

Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen, anklaga kringkastingssjefen for å ha opptrådt kritikkverdig. Ifølge redaktøren skal Thor Gjermund Eriksen ha drevet «brunbeising» da han uttalte seg kritisk om klagene.

Eriksen på sin side, var klar på at han ikke hadde innsyn i klagebunken. Det var tvert i mot hatske ytringer på tvers av kanaler – fra kommentarer på Facebook til telefoner til NRK Publikumsservice – han ville svare.

– Det ble skapt et klima som var nesten utålelig for en 21 år gammel, fremmedkulturell jente. Hun fikk trusler, vi har gått til anmeldelse, det er under etterforskning. Vi har mottatt kanskje et hundretalls meldinger som er av en slik art at vi må ta dem på alvor. De oppveies ikke av at 3000 meldinger ikke er slik, sa Eriksen til Kringkastingsrådet.

LES OGSÅ: NRK blir beskyldt for å fremme terrorisme og støtte jødeutryddelsen fordi de har en programleder i hijab.

Gammelmodig og sympatisk

Kringkastingsrådet har en særstilling i norsk offentlighet, men den posisjonen har endra seg over tid, skal vi tro medieviter Espen Ytreberg.

– Rådet er både gammelmodig og sympatisk, men noen dyder blir ikke mindre gode selv om de er gamle. Kringkastingsrådet er en liten, ideell offentlighet som samles for å behandle seernes klager, og det har jeg sans for, sier Ytreberg.

I stedet for å skrive leserbrev, ringe til sentralbord eller skrive mer eller mindre indignerte kommentarer i store bokstaver på internett, tillater Kringkastingsrådet at publikums meninger, uavhengig av standpunkt, faktisk diskuteres. Det tror Ytreberg er sunt.

– Rådet er på sitt beste når det må analysere NRKs tilbud. Det er interessant når kringkastere og rådsmedlemmer er nødt til å nærlese tilbudet. Hva er det egentlig som sies og i hvilket formspråk?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur