I Svein Ellingsens salmer blir skrik til bønn

Mer enn noen annen har Svein Ellingsen (90) preget salmesangen i Den norske kirke. Hans salmer er i bruk i andre kirker og i flere land. Ingen har flere tekster i salmeboka enn ham. Som den fromme mann han er, har han gjennom livet feiret sin dåpsdag 13. oktober. På Menighetsfakultet og i Uranienborg kirke i Oslo feires salmedikteren denne uka med seminar og konserter.

Dypeste mørke

Hans salme «Fylt av glede over livets under» er den mest brukte dåpssalmen og var lenge enerådende. Salmen ble skrevet da Svein Ellingsen ventet et nytt barn midt i sorgen etter at eldstedatteren Margrethe ble påkjørt og drept da hun bare var seks år gammel. Det skjedde for 50 år siden.

– Jeg tror dette er mitt første barndomsminne som tre–åring – å se henne ligge påkjørt i veien. I minnet er det ingen farger, alt er i svart/hvitt. Men mitt neste klare minne er i farger – når min far løfter meg ned fra et stort fjell ved barndomshjemmet – som egentlig bare er meteren høy, og forteller at jeg har fått en lillebror – Eystein! forteller Ingvild Ellingsen som fredag deltar på MF med glimt fra sin oppvekst i et salmedikterhjem. Hun tror alle familier som har mistet et barn vet hvordan en slik hendelse preger ettertiden.

STJERNEKAMP: Salmesang til minne om bestemødre

– Men i hvert fall delvis i kjølvannet av denne tragedien fulgte etter hvert en svært kreativ og produktiv periode i pappas salmediktning, og det er ikke sikkert denne salmeskatten hadde vært den samme uten denne erfaringen, tror hun.

Poetiske kvaliteter

Forfatter Anne Kristin Aasmundtveit har jobbet tett med Svein Ellingsen i mange år og mener diktningen hans har poetens kvaliteter og er frie for jåleri.

– Han evner å ta tak i et bilde som utgangspunkt og skriver salmen ut fra det. Uten å skusle med ordene konfronterer han et eksistensielt alvor og de mørke kreftene vi kjemper mot. Du finner ikke den optimismen som preget salmer i tiden da han begynte å skrive, sier hun.

MOT ADVENT: Ellingsen ga lyd til lysene

Aasmundtveit minner om at Ellingsen også er kunstmaler.

– Han tar det han ser og gjør det om til ord. Gunnar Danbolt sa at Ellingsen stiller spørsmålene i sine egne bilder og så gir han svar i salmene. Han skriver inn bildene i et knapt og enkelt språk som få andre, sier hun.

– Hvilken salme mener du viser det best?

– Aller tydeligst ser du det i «Vi rekker våre hender frem». Med bilde av et tre som ser ut som hender skriver han at vi rekker våre hender fram «som tommer skåler». Jeg tror den salmen har betydd svært mye for veldig mange, sier Aasmundtveit.

Ender i lyset

Anemari Neple er førsteamanuensis i Institutt for språk og litteratur ved Høgskulen i Volda. Hun er enig med Aasmundtveits vektlegging av dobbeltheten som en kvalitet ved Svein Ellingsens tekster.

– Ellingsen skriver salmer som på en overbevisende måte handler om tillit og glede, til tross for at tungsinn og avmakt har stor plass. Det skal noe til å dvele så lenge ved mørket og samtidig ende i lyset slik Ellingsens salmer kan gjøre, ofte i en og samme tekst. Det gir salmene tyngde og kompleksitet, selv om språket gjerne er åpent og tilgjengelig, mener Neple.

LES OM SALMEFESTIVALEN: Sterk opplevelse knyttet til Svein Ellingsens dåpssalme

Hun peker på dåpssalmen «Fylt av glede over livets under».

– Perspektivet ligger hos foreldrene og menigheten som bærer barna til dåpen. Teksten knytter altså direkte an til den situasjonen som utspiller seg i gudstjenesten, og på bare noen få vers illustrerer den et bredt spekter av følelser som glede, beven og undring. I nest siste vers spenner salmen en bue fra dåpen til døden, og favner dermed det livsløpet som alle de involverte befinner seg i.

Arnulf Øverland

Ellingsen har selv nevnt Arnulf Øverland som et forbilde, og i salmen «Midt i vår angstfylte verden» mener Neple å høre et ekko fra Øverlands krigsdikt «Vi overlever alt!».

– Øverland diktet om «indre krefter» mens Ellingsen vektlegger evige krefter, men den dikteriske effekten er den samme: den som leser, overbevises, til tross for at verden kan virke håpløs. Denne evnen til å forene store kontraster – det nære og det kosmiske, uro og under, håp i det håpløse – er nok en viktig årsak til at mange blir berørt av Ellingsens salmer og føler at tekstene angår dem. Mange av salmene er også tonesatt av store komponister som Egil Hovland og Trond Kverno, i et samspill som gjør sterkt og varig inntrykk, sier Neple.

Teologen Ellingsen

MF–professor Harald Hegstad sier Ellingsen framstår som en av vår tids mest betydningsfulle teologer. Også på det feltet er Ellingsen en fornyer.

– Det gudsriket Ellingsen skriver om, representerer ingen flukt fra denne verden, mener Hegstad.

METTE MARIT: Jeg er veldig glad i salmer

Å skrive om skaperverket med de ord og bilder Ellingsen gjør, var det få andre som gjorde rundt midten av forrige århundre. Teologen og forfatteren Vidar Kristensen mener Ellingsen var banebrytende både i valg av ord og tema.

– Han skrev allerede tidlig om sorg og smerte. Når han skrev om menneskets litenhet og om skaperverket var det på en helt ny måte, mener Kristensen.

*Midt i alt det meningsløse som vi møter her på jorden, blir vårt hjertes skrik til bønn.

(Første linje i salme nummer 448 i Norsk salmebok)

---

Svein Ellingsen (90)

• 13. oktober markeres salmedikter og billedkunstner Svein Ellingsens dåpsdag.
• Menighetsfakultetet arrangerer en salmedag i Svein Ellingsens univers.
• I Uranienborg kirke i Oslo arrangeres i kveld konserten «Salmefoss - en hyllest til Svein Ellingsen 90 år».
• Festhøymessen i Uranienborg søndag er med Ellingsen-salmer.
• Uranienborg kirkeakademi tirsdag 15.10 «Fra kilder utenfor oss selv» - Svein Ellingsens liv og salmer. Medvirkende: salmedikter og Ellingsen-biograf Eyvind Skeie

---